Da har jeg ført treningsdagbok i et års tid, fra 1 desember ifjor til idag. Jeg har gjort det for å se hvor mye tid som jeg faktisk bruker i en håndballhall, i langrennsporet, på en golfbane osv. Og, ikke minst – har det gitt noen resultater.
Jeg tror ikke at for en vanlig mosjonist som meg selv er det vanskelig å definere resultat, konkret vet jeg at det gikk raskere i både Holmenkollen Skimaraton (nå har de byttet tilbake navnet til Holmenkollmarsjen) og Vasaloppet – men plasseringsmessig gikk det dårligere. En lærdom som jeg skal ta med til vinteren er å spisse formen bedre enn det jeg har gjort tidligere. Altfor mye mengdetrening frem mot løpene.
Ellers er effekten mindre sykdom og skader, føler meg uten tvil i god form, og det skal jeg fortsette med! Noen nøkkeltall er: 173 treningspass under dette året, et snitt på 3,3 økter/pr uke. I tid har jeg brukt ca 1,5 time pr/økt, totalt litt i overkant av 232 timer. 21 % av har vært lav, 43 % middels og 35 % høy intensitet.
Min plan for det neste året er å øke lav intensitetet – tror at enkelte lange pass som grunntrening for langrenn er av det gode, isteden for å bare kjøre sånn halvfart.
Det har uansett vært en god læringsprossess og godt å få se hvor mye jeg faktisk trener. Nå gleder jeg meg til å starte på en ny treningsdagbok!
Nominasjon
Vi er i den tiden på året når nominasjonsprosessene pågår for fullt. Samme sak har vi hatt i MDG, de største fylkene ble ferdig sist uke, Oslo torsdag den 15.november og mitt eget fylke Akershus den 19.november.
Nominasjonskampen kunne til tider oppleves som både uforsonlig og hard i Oslo – og jeg tror rett og slett at vi som et lite parti var temmelig uforberedt på dette, samtidig som det er en sunnhetstegn. Det finnes mange meget dyktige kandidater som vil gjøre enn innsats for partiet.
Rasmus Hansson, tidligere leder av WWF dro det lengste strået i Oslo mot talsperson Hanna Marcussen. Dette medførte dessverre at Akershus-laget ble satt på prøve. De andre fylkeslagene, unntatt Buskerud, hadde nominert menn på topp, noe som kunne virke litt underlig utenfra sett. Derfor ble det gjort et forsøk med Hanna på topp i Akershus, men nominasjonsmøtet følte seg overkjørt og stemte derfor på nominasjonskomiteens forslag, Øyvind Solum fra Nesodden.
Det positive i dette er at Sentralstyret har tatt en lang diskusjon omkring hvordan vi for fremtiden kan sikre gode prosesser, og ikke minst er det nødvendig å trygge partiet på at det er “business as usual” – mye har blir sagt og gjort, men det viktigste nå er å se fremover. Vi har den kanskje viktigste valgkampen noensinne foran oss og da må vi bare strukturere vårt arbeid og organisasjonen. Jeg er glad for å ha fått 3.plassen på Akershus listen og den meget dyktige Marie Loe Halvorsen som nr.2! Dette skal bli spennende.
Uken
Eller egentlig, skal vel stå, ukene. Og i denne lille kronikken blir det litt om politikk, eller kanskje heller politisk spill.
MDG Oslo har hatt nominasjonsmøte – en kamp om en faktisk mulighet for oss som parti til å komme inn på Stortinget. Og ja, kampen har vært både stygg og blodig til tider, som på ingen som helst måte har vært til ære for partiet, kandidater og de som har engasjert seg på begge sider.
Ettersom jeg fikk tilliten til å være møteleder på det kanskje viktigste nominasjonsmøtet i MDGs historie, var jeg faktisk litt nervøs for hvordan dette skulle gå. Jeg hadde forberedt meg maksimalt og følte meg trygg i møtelederrollen – men når det handler om politisk kamp om posisjoner, og personvalg, så kan vi mennesker til tider handle irrasjonelt – derfor var jeg anspent.
Utfallet av møtet ble at tidligere WWF-leder Rasmus Hanson vant over nasjonal talsperson Hanna Marcussen, noe som skapte fortvilelse hos enkelte og glede for andre.
Det aller viktigste nå for MDG er å samles for å føre en konstruktiv valgkamp, sammen!
Derfor blir det et bilde på hvor koselig det kan være når man snakker og ler sammen….
Norsk fotball
er bånn i bøtta! Synes jeg.
Igår ble Molde seriemestere i Tippeligaen, hyggelig for dem. Norges 28 største by vinner Tippeligaen. Og er det takket være Røkke? Nei, mest sannsynlig Ole Gunnar Solskjær, imponerende lederskikkelse som har tatt ut det aller beste ut Molde ser det ut som. 
Det burde jo være slik at Bergen, Oslo, Trondheim og Stavanger hvert år slåss om seriegullet. Ok, Brann gjorde det ikke noe særlig i år, men at både VIF, Viking og RBK nok en gang underpresterer er bare å vise tillstanden i norsk fotball!
Tor W. Andreassen beskriver dette veldig enkelt: “Publikum har to gode grunner til å snu ryggen til norsk elitefotball: Dårlig kvalitet og tvilsomme aktører på og rundt banen”. Så enkelt kan det faktisk sies! Og ja – jeg ser Brann når jeg har mulighet! Ikke for å se god underholdning eller stor fotball, nei – bare for at de røde draktene står for noe annet. Og, nesten uavhengig av ‘kem som bærer den…
Men snille, alle som driver med norsk toppfotball – gjør noe med det og nå – ellers ender det vel som Stabekk, en krasjlanding av de helt store dimensjoner. Men dessverre, veldig symptomatisk for norsk fotball.
Globaliseringskonferansen 2012
Da har det begynt, Globaliseringskonferansen 2012. Mitt i Oslo på Folkets Hus i fire dager, 1-4 november med anslagsvis 2000 deltakere. En imponerende samling med andre ord.
Et fullspekket program, med alt fra kultur til politiske debatter, noe for enhver smak altså. 
Selv skal jeg imorgen delta i debatten “Hvordan skape 100 000 grønne arbeidsplasser” med et meget sterkt panel med deltakere fra miljøbevegelsen og fagforbund.
Min rolle blir å vise noen konkrete eksempel på hva Miljøpartiet De Grønne mener om dette området, en politisk utfordring da vi tidligere ikke har hatt så veldig tydelige meninger om næringspolitikk. Uansett så gleder jeg meg, skal bli både morsomt og inspirerende!
Imorgen lørdag altså, kl. 14.30 i Folkets Hus. Møt upp!
Jo forresten, glemte nesten en sak som jeg synes er litt morsom – hovedsponsor for konferansen er EU, via sin organisasjon Aktiv Ungdom. Slå den….
Chris Isaak
Chris Isaak på scen er et eventyr! I går kveld (andre gangen på to år) var det dags igjen, denne gangen på Sentrum Scene i Oslo.
Chris Isaak er en reinkarnasjon av Elvis, av amerikanske perfeksjon av beste merke. Dessuten synes jeg at han er en av de få artister som virkelig klarer å snakke mellom sangene, med glimten i øyet og selvironi beskriver han sine bandmedlemmer og hvorfor han hele tiden skriver sanger om kjærlighet.
Det er veldig befriende, og bandet får hele tiden det til å svingene uten å falle ned i en søt suppe, som er temmelig lett gjort med de standard rock’n roll akkorder som han og bandet gir oss i løpet av 1 time og 45 minutter.
En setlist på 24 sanger og 4 ekstranummer – Chris Isaak har en sangkatalog som gjør at han kan omtrent bytte ut alt å få et like sterkt set, det er bare et spørsmål om smak. I år spilte han mye fra sin forrige plate Beyond The Sun, en hyllest til sin gamle helter fra Sun Records. (En plate som jeg mener er den svakeste han har gjort – men det fungerer veldig bra live!)
Kort oppsummert: En magisk kveld med hvor det var fler smilende mennesker enn noen gang på en konsert, en arbeidsseier for bandet – og bare lykke!
Setlist:
”American boy”
”Pretty girls don’t cry”
”Blue hotel”
”We’ve got tomorrow”
”I want your love”
”San Francisco days”
”I’m not waiting”
”Somebody’s crying”
”Wicked game”
”Best I ever had”
”Dancin’”
”Notice the ring”
”Baby did a bad bad thing”
”Doin’ the best I can”
”Ring of fire”
”Dixie fried”
”Can’t help falling in love”
”It’s now or never”
”She’s not you”
”How’s the world treating you”
”Forgot to remember to forget”
”Live it up”
”Miss Pearl”
”Great balls of fire”
EKSTRANUMMER:
”Super magic 2000”
”Oh, pretty woman”
”Big wide wonderful world”
”Worked it out wrong”
Svenskenes bruk av Internet
Svenskene og Internet er en årlig rapport fra .SE. Denne årlige studie av Svenskens internett- og medievaner ble etablert år 2000 som en del av det internasjonale prosjektet World Internet Project. Studien er representativ for svenske befolkningen og kartlegger bruken av Internet og media, og i tillegg hvordan det påvirker den enkelte individen, familien og samfunnet. (Teksten er oversatt fra den svenske siden)
Noen hovedfunn i rapporten:
Du kan ladde ned hele rapporten på linken over, eller lese den her:
Meg og Haruki Murakami
Ikke ble det sånn som jeg hadde trodd og håpet Haruki Murakami fikk ikke Nobelprisen i 2012. Sukk… Ok, jeg har ikke lest Mo Yan, årets vinner – men det er noe jeg med stor glede skal gjøre. Bare forklaringen hvorfor han fikk prisen er jo en liten novelle i seg selv: “Som med hallucinatorisk realism förenar saga, historia och samtid”. Lekker forklaring synes jeg!
Men, tilbake til Murakami. For 20 år siden var jeg medlem av De Norske Bokklubbene og leste veldig mye, omtrent hele tiden. En kveld ble det tidlig til sengs med dagens bok fra bokklubben, Dans Dans Dans(den første oversatt til norsk) av Murakami. Jeg husker at jeg begynte å lese ved halv-ti tiden og havnet i ekstase. Sånn cirka ved seks-tiden på morgonene var jeg ferdig – helt betatt av måten som han skrev. En utrolig spennende miks av krim/åndelighet/historie med skarpe personligheter, slik man kan se i den japanske tegneseriekulturen. Siden der og da har jeg vært en meget ivrig supporter av Murakami og fortale alle som har giddet å lytte at det er en fremtidig Nobelprisvinner!
Jeg mener det fortsatt, og kan godt bruke dagens forklaring fra Svenska Akademien – “Som med hallucinatorisk realism förenar saga, historia och samtid”. Er det noe han gjør i sitt forfatterskap så er det akkurat det!
Les og nyt en fremtidig Nobelprisvinner!
Undulateventyret
Så har vi igjen skaffet oss en undulat. Og historien er litt rar så jeg deler den.
I familien har mor og sønn pelsallergi så katter og hunder fungerer ikke. Datterens største ønske er å ha et kjæeledyr så da gjenstod det ikke mye. Etter noen familiediskusjoner så ble det fugl, de lever litt mer og skaper litt mer enn en fisk, så undulat ble valget.
Vi gikk til Arken Zoo i Sandvika og kjøpte en undulatunge. Gutta i butikken fortale veldig nøye hva som kreves når man får en fugl, vi leste inn oss på nett hva som gjelder, vi fikk en CD som kjæledyr som ble studert veldig nøye av datteren.
Dagen kommer og vi drar til Sandvika for å henter fuglen, døpt til Didrik. Han virket glad og på hugget, men dagen etter så begynte han bare å gå på gulvet av buret, og noen timer senere la han død på gulvet. Etter å ha fortalt dette for datteren, med tårene strømmende så fikk vi en ny fugl i butikken.
Tre dager senere skjer samme sak igjen, etter å ha snakket med alt og alle som “kan” undulater skjedde nøykatig det samme med Didrik II. Samme sak, tilbake til butikken som ble helt sjokkert, men tok det på den rette måten. De var mest bekymret for 8-åringens opplevelse med to døde undulater på fem dager.
Vi fikk beskjed om å selvsagt få en ny en. Tiden gikk (nesten tre uker), var innom og ringte noen ganger, men ingen ny leverandør og ingen ny undulat. Så sist fredag, etter å ha ventet og ventet var jeg igjen på Arken Zoo – da stod det en lapp på døren – Vi er konkurs!!
Altså – ingen ny undulat, ingenting! Sukk! Og stor frustrasjon hos datteren selvsagt.
Det ble å dra til Asker og Zoo 1-butikken. En flott Didirik III er nå på plass i heimen, og så langt ser alt bra ut – og datteren er glad og lykkelig igjen.
Ryder Cup
Verdens tredje største idrettsevent, Ryder Cup, ble i helgen spilt på Medinah Golf Club utenfor Chicago.
Kort oppsummert – søndag kveld tror jeg nesten at jeg stod opp mer enn satt – det var uhyrlig spennende og idrett i verdensklasse! Og Europa vant med 14 1/2 mot 13 1/2.
ESPN’s Michael Collis beskriver her på sin spesielle måte hvorfor USA tapte. Apropos golf: Selv ble det 5 plass i årets Friends Cup på Varberg GK forrige helg. Fornøyd: en klassisk vel….
Jeg sliter
til tider med å virkelig forstå hva som skjer i land, hvor islam er religion og kultur. Jeg kan for mitt liv ikke skjønne at land som har den samme kulturelle bakgrunn ikke reagerer sterkere på masseslakten som nå foregår i Syria! Hvorfor er de ikke ute på gatene og skriker ut sin avsky?
Jeg ser selvsagt det storpolitiske bildet, og jeg forstår også dette med å samles mot en felles fiende, i de aller fleste tilfeller USA (og nå muligens Frankrike).
Og jeg forstår i min dype ukunnskap (hvis det er et ord) hvor inderlig islam som religion og kulturbærer fungerer for de som bekjenner seg til denne troen. Vi som er født og oppdratt i vest er jo fanebærere av våre kulturtradisjoner, hvor ytringsfrihet eksempelvis står meget sterkt. Men at en virkelig stupid film kan få titusenvis av mennesker å demonstrere, samtidig som ens søstre, brødre og barn blir massakrert uten tilsvarende uttrykk – det overgår min fatteevne.
Hjelp, kan noen hjelpe meg med å forstå?
Historie med hjelp av Facebook
Kom over denne – et strålende eksempel fra en gymnasieklasse i Nederland på hvordan man kan bruke Facebooks timelines i undervisningen. I dette tilfelle handler det om Sovjet oppgang- og fall. Gleder meg til å se noen gode norske eksempler!
Baseball NM
er det til helgen! I finalen, mitt ØHIL Royals mot regjerende mester Pretenders
Innimellom har man bare den følelsen, jeg tror at vi vinner i år! Vi har (eller rettere sagt, Philip og Ty) har matchet ungdommen masse i år – og det synes jeg er helt lysende! De har fått masse rutine og spilletid, innimellom har vi tapt så det suser, men man tar det med seg videre. Vi blir bedre og bedre for hver kamp!
Derfor så tror jeg miksen av de unge, sammen med noen “gamle” rutinerte folk gjør at ØHIL Royals står som Norgesmestere. Om vi vinner i to eller tre kamper er jeg litt usikker på, men jeg tror at 2012 er året når det faktisk skjer!
——————
Oppdatert:
Dessverre tapte vi finaleserien med 2-1 i kamper, med for Øvrevoll Hosle Royals var det et stort skritt fremover. Vi ga oss ikke, men Pretenders ble rett og slett for sterke.
Bildet er fra Budstikka (hele billedserien kan du se her og viser Royals etter vår seier på lørdag: 
Kreative matpakker
I den senere tid har, igjen, matpakke diskusjonen kommet opp igjen. Denne gangen er den foranledet av at noen mødre gjør morsomme ting med maten for at barna skal spise.
Selvsagt blir det motstand av slik, Elisabeth Lind Melbye ernæringsfysiolog og forskar ved Universitetet i Stavanger, reagerer og mener at “barn bør kunne ete sunn mat, utan at den er pynta og utskorne.”
Selvsagt er begge riktig! Mat i farger som er delikat laget funker selvsagt bedre, men klarer skole/SFO/barnehage oppbevare det like bra som når det ble laget på morningen? Og, klarer våre elskede barn holde ryggsekken på plass under “transporten” ?
For meg handler ikke om klasseforskjell – i den forstand hva som er i matpakken. Men, det handler om klasseforskjell for hvem som har all denne tid til å kunne lage slike matpakker hver dag? Jeg er veldig glad i å lage mat og liker når det ser bra ut til middags. Men hvem i dagens Norge har denne tiden til å lage slike kreative matpakker? Og, jeg tror at det er en forskjell mellom de som skal i barnehagen og skolebarn.
Akkurat nå så mener jeg det er viktigere å gi barna næringsriktig mat, så får matpakkene akkurat nå se litt kjedelig ut – det er faktisk ikke nødvendig med underholdning også i matpakken. Det viktigste som vi som foreldre kan gi barna er å gi de en forståelse av hva som er sunn og bra mat, slik at de har dette med seg i oppveksten og deretter kan ha et sunt og godt kosthold!
Dette er min triste matpakke: grovbrød med gulost, skinke, og leverpostei. Eple, tomat, druer, gulrot og alfaspirer kommer i tillegg og er pent pakket inn…
Politikk i hamburgersjappa
kan faktisk skje. Og det skjedde meg idag på Max’s midt på Karl Johan. Står der og lurer på hva jeg skal ha til lunsj, og det er for mye å velge på!
En eldre mann ved siden av meg ser at jeg står og lurer på hva jeg skal ha og sier “valgfrihet – sånn er det i markedskapitalismens tid”. Og jeg kan jo ikke si meg mer enn enig med han! På godt og vondt.
Hvorfor skal det være så vanskelig? Må det være hundre (eller noe sånt noe) forskjellige versjoner av en hamburger? En vanlig, en med ost og en med alt-mulig-du-kan-tenke-deg, holder ikke det?
Det ble en spicy versjon med ost som smakte helt ok.
Innovasjon – bare menn?
Da har man vært på seminar, nærmere bestemt BreakFastForward, inspirasjon og innovasjon arrangert av McCann i Oslo.
Nysgjerrig som jeg er må jeg se hva dette er – en rekke med dyktige foredragsholdere så jeg hadde temmelig høye forventninger. 
Paal Terjei Aasheims innledning med et historisk tilbakeblikk ga et godt utgangspunkt – vi er lite innovative i Norge! Vi er en råvarenasjon hvor altfor mye av kunnskapen fra NTNU havner direkte i olje- og gassindustrien.
Etter det ble mine forhåpninger om inspirasjon ikke helt innfridd. Fokuset havnet (i de caser som ble presentert) hva som var det faktiske resultatet, isteden for hvordan de hadde kommet dit. Ikke helt overraskende ble det veldig ofte referert til SDG som hadde hjulpet de forskjellige selskapene dit de er nå.
Jeg hadde ønsket å få et lite innblikk i hvordan de hadde jobbet. Hvordan de hadde valgt og vraket i sine innovative prosesser for å komme videre. Det hadde vært nyttig synes jeg.
Ok, du får ikke sagt all verden på ni minutter – men jeg tror at det hadde vært til inspirasjon isteden for tradisjonelle resultat av case studies.
Og, apropos innovasjon og inspirasjon – samtlige foredragsholdere var menn mellom 35-50…. Hvor var de unge og hvor var kvinnene? Må jo finnes en kvinne som kan presentere innovasjon og inspirasjon.
Arbeiderpartiet 125 år – gratulerer!
Hurra for Arbeiderpartiet. Partiet har bursdag og blir 125 år idag! Og det må man jo gratulere! Ikke noen annen bevegelse i dette landet har satt et slikt preg på Norge som det AP har gjort.
Men har AP idag noe for seg? Har sosialdemokratiet som ideologi noe for seg? Hva står Arbeiderpartiet for idag, annet enn sin egen gjentakelse om trygghet – trygghet for velferden, trygghet til å styre, trygghet for økonomien osv. 
Kjell B. Alstadheim i Dagens Næringsliv skriver idag – og setter det selvsagt på spissen “Hvis velgerne blir usikre på om Stoltenberg kan gi trygghet mot terror, er det ikke sikkert at de synes det er nok at han kan gi trygghet for oljefondet. For AP er ‘trygghet’ blitt et utrygt ord”.
For meg er idag Arbeiderpartiet ensbetydende med “på stedet hvil”. Og der ligger vel sosialdemokratiets problem. AP er, i de aller fleste tilfeller, med rette kritisert for å være staten! Ikke en dynamisk politisk organisasjon som er en del av den offentlige debatten – uten den evige forsvarer av det som er, statsapparatet med byråkrati og regler. Klarer AP å mobilisere nytenkning? Klarer man å fremme nye tanker for hvordan samfunnets utfordringer skal løses? Eller tenker AP fortsette være “betong”-partiet, som skal fortsette pumpe opp all olje og gass vi har i Nordsjøen, alt under overskriften “trygghet”.
Jeg har ofte kritisert Arbeiderpartiet og dets politikk, og det tenker jeg fortsette med – men idag er det bursdag, og bursdagsbarn er man snill med – så gratulerer med dagen Arbeidepartiet.
Partilederdebatt under dag 3, Arendalsuka
Dag 3 under Arendalsuka ble nok den mest hektiske, så langt. Torsdagen stod frem med flere spennende debatter, deriblant EU debatt mellom Europabevegelsens leder Paal Frisvold og Nei til EU-leder Heming Olaussen. Fra mitt ståsted en meget spennende debatt med mange gode poenger. Som denne sanne europeer som jeg er mener jeg at Frisvold i sin argumentasjon viser hvorfor det er nødvendig med et Ja til EU, og hvorfor vi bør være en viktig del av det europeiske prosjektet.
Den andre store debatten under dagen var partilederdebatten mellom samtlige stortingspartier. MDG fikk lov til å stille et spørsmål i debatten, til tross at vi selvsagt mente at vi burde være deltaker på lik linje som de andre partiene. Spørsmålet handlet om hvordan man kan utvikle nye grønne arbeidsplasser når oljesektoren “spiser opp” all kompetanse.
Svaret fra statsminister Stoltenberg var – “vi fortsetter som vanlig, samtidig som vi utvikler nye grønn arbeidsplasser”. Min kommentar: Jens, du er vel den eneste som tror at dette er mulig! 
Derfor kommer jeg til å fighte videre – finne løsninger på hvordan man kan utvikle nye næringer, skape nye arbeidsplasser – det er å være med å skape et innovativt Norge!
Arendalsuka, dag 2!
Nok en hektisk dag i Arendal. Solen skinner og når jeg skriver dette på kvelden så kjenner jeg i halsen at det har vært mye prat! 
Idag har MDG holdt to appeller og deltatt i en debatt – ikke ille av et parti utenfor Stortinget. Dessuten har MDG nå fått en lokallag i Arendal! Bra for partiet – og jaggu’ på tide spør du meg. Godt, hyggelig og morsomt å finne engasjerte mennesker.
Det eneste som jeg ønsker videre for fremtiden er å delta enda mer aktivt i de politiske debattene – det er jo derfor jeg er her. Å være en person som brenner for nokke’ – gjøre en forskjell.
Dagen idag ble, ikke helt overraskende, preget veldig mye av Grete Faremos innlegg om 22.juli kommisjonens rapport. Saklig og alvorspreget fremmet hun en rekke tiltak som hun & justitiedepartementet har på bordet. Min eneste spørsmål er: Ja – jeg forstår alvoret i situasjonen – men når kommer de faktiske tiltakene?
Etter å ha badet, joda – det er sikkert 18 grader i vannet – så nå er det dags å legge seg å sove i båten! Natta folkens!
Da er man på Arendalsuka
Miljøpartiet De Grønne er nå på plass under arrangementet Arendalsuka. I løpet av de nærmeste dagene, 15-17 august, kommer Arendal å fylles av debatter, diskusjoner og politiske arrangement.
Miljøpartiet De Grønne deltok med et innlegg under det første større arrangementet, ungdomslederdebatten. Samtlige ledere for stortingspartienes ungdomsorganisasjoner deltok – under fem forskjellige tema. Når diskusjonen tok til om samferdsel fremmet Grønn Ungdoms talsperson Hallvard Surlien sterk kritikk av manglende satsingen på samferdsel og utbygging av tog som regjeringspartiene har vist i løpet av sin regjeringsperiode. Samtidig stod opposisjonspartiene svakt, da de ikke ville vise til konkrete tiltak, hverken innen dette området eller hvordan man skal stoppe det fortsatte uttaket av olje og gass i Nordsjøen.
MDG og Grønn Ungdom stod dermed frem som det partiet som vil vise til konkrete tiltak og en mye mer miljøvennlig politikk enn det som har vært fremmet til nå.
Så vil jeg bare si – dette er mitt hovedkvarter i løpet av de nærmeste dagene! Yey!
