Chris Isaak på scen er et eventyr! I går kveld (andre gangen på to år) var det dags igjen, denne gangen på Sentrum Scene i Oslo.
Chris Isaak er en reinkarnasjon av Elvis, av amerikanske perfeksjon av beste merke. Dessuten synes jeg at han er en av de få artister som virkelig klarer å snakke mellom sangene, med glimten i øyet og selvironi beskriver han sine bandmedlemmer og hvorfor han hele tiden skriver sanger om kjærlighet.
Det er veldig befriende, og bandet får hele tiden det til å svingene uten å falle ned i en søt suppe, som er temmelig lett gjort med de standard rock’n roll akkorder som han og bandet gir oss i løpet av 1 time og 45 minutter.

En setlist på 24 sanger og 4 ekstranummer – Chris Isaak har en sangkatalog som gjør at han kan omtrent bytte ut alt å få et like sterkt set, det er bare et spørsmål om smak. I år spilte han mye fra sin forrige plate Beyond The Sun, en hyllest til sin gamle helter fra Sun Records. (En plate som jeg mener er den svakeste han har gjort – men det fungerer veldig bra live!)

Kort oppsummert: En magisk kveld med hvor det var fler smilende mennesker enn noen gang på en konsert, en arbeidsseier for bandet – og bare lykke!

Setlist:
”American boy”
”Pretty girls don’t cry”
”Blue hotel”
”We’ve got tomorrow”
”I want your love”
”San Francisco days”
”I’m not waiting”
”Somebody’s crying”
”Wicked game”
”Best I ever had”
”Dancin’”
”Notice the ring”
”Baby did a bad bad thing”
”Doin’ the best I can”
”Ring of fire”
”Dixie fried”
”Can’t help falling in love”
”It’s now or never”
”She’s not you”
”How’s the world treating you”
”Forgot to remember to forget”
”Live it up”
”Miss Pearl”
”Great balls of fire”

EKSTRANUMMER:
”Super magic 2000”
”Oh, pretty woman”
”Big wide wonderful world”
”Worked it out wrong”