Hurra for Arbeiderpartiet. Partiet har bursdag og blir 125 år idag! Og det må man jo gratulere! Ikke noen annen bevegelse i dette landet har satt et slikt preg på Norge som det AP har gjort.

Men har AP idag noe for seg? Har sosialdemokratiet som ideologi noe for seg? Hva står Arbeiderpartiet for idag, annet enn sin egen gjentakelse om trygghet – trygghet for velferden, trygghet til å styre, trygghet for økonomien osv.
Kjell B. Alstadheim i Dagens Næringsliv skriver idag – og setter det selvsagt på spissen “Hvis velgerne blir usikre på om Stoltenberg kan gi trygghet mot terror, er det ikke sikkert at de synes det er nok at han kan gi trygghet for oljefondet. For AP er ‘trygghet’ blitt et utrygt ord”.

For meg er idag Arbeiderpartiet ensbetydende med “på stedet hvil”. Og der ligger vel sosialdemokratiets problem. AP er, i de aller fleste tilfeller, med rette kritisert for å være staten! Ikke en dynamisk politisk organisasjon som er en del av den offentlige debatten – uten den evige forsvarer av det som er, statsapparatet med byråkrati og regler. Klarer AP å mobilisere nytenkning? Klarer man å fremme nye tanker for hvordan samfunnets utfordringer skal løses? Eller tenker AP fortsette være “betong”-partiet, som skal fortsette pumpe opp all olje og gass vi har i Nordsjøen, alt under overskriften “trygghet”.

Jeg har ofte kritisert Arbeiderpartiet og dets politikk, og det tenker jeg fortsette med – men idag er det bursdag, og bursdagsbarn er man snill med – så gratulerer med dagen Arbeidepartiet.