Så har vi igjen skaffet oss en undulat. Og historien er litt rar så jeg deler den.

I familien har mor og sønn pelsallergi så katter og hunder fungerer ikke. Datterens største ønske er å ha et kjæeledyr så da gjenstod det ikke mye. Etter noen familiediskusjoner så ble det fugl, de lever litt mer og skaper litt mer enn en fisk, så undulat ble valget.
Vi gikk til Arken Zoo i Sandvika og kjøpte en undulatunge. Gutta i butikken fortale veldig nøye hva som kreves når man får en fugl, vi leste inn oss på nett hva som gjelder, vi fikk en CD som kjæledyr som ble studert veldig nøye av datteren.
Dagen kommer og vi drar til Sandvika for å henter fuglen, døpt til Didrik. Han virket glad og på hugget, men dagen etter så begynte han bare å gå på gulvet av buret, og noen timer senere la han død på gulvet. Etter å ha fortalt dette for datteren, med tårene strømmende så fikk vi en ny fugl i butikken.
Tre dager senere skjer samme sak igjen, etter å ha snakket med alt og alle som “kan” undulater skjedde nøykatig det samme med Didrik II. Samme sak, tilbake til butikken som ble helt sjokkert, men tok det på den rette måten. De var mest bekymret for 8-åringens opplevelse med to døde undulater på fem dager.

Vi fikk beskjed om å selvsagt få en ny en. Tiden gikk (nesten tre uker), var innom og ringte noen ganger, men ingen ny leverandør og ingen ny undulat. Så sist fredag, etter å ha ventet og ventet var jeg igjen på Arken Zoo – da stod det en lapp på døren – Vi er konkurs!!
Altså – ingen ny undulat, ingenting! Sukk! Og stor frustrasjon hos datteren selvsagt.

Det ble å dra til Asker og Zoo 1-butikken. En flott Didirik III er nå på plass i heimen, og så langt ser alt bra ut – og datteren er glad og lykkelig igjen.