De siste årene har det vært allment akseptert at word-of-mouth i markedsføring er en meget effektiv kanal, og ikke minst, alle sosiale medier guruer/synsere (og her inkluderer jeg selvsagt meg selv…. selv ironi bør man ha…) har i sine presentasjoner vist til verdien av produktomtale av venner/bekjente/sosiale nettverk, som mye mer troverdig enn tradisjonell markedsføring.

Ifølge denne rapporten fra Edelman er det temmelig sterke og nye tall som kommer på bordet.

Antallet mennesker som ser på sine venner som troverdige kilder for informasjon om en merkevare har sunket fra 45% i 2008 til 25% i 2010!

Hvis disse tallene er sånn cirka like også her i Norge har markedsførere et problem, og særlig i den forstand at vi nylig har lært oss å bruke sosiale medier i et markedsammenheng. Ellers så later vi ikke som om dette er tilfelle og markedsfører allikevel… En del av problemstillingen er, muligens, at begrepet venner er blitt mye løsere. De som vi er venner med på Facebook, er de virkelig våre venner? De som følger oss på Twitter, er de såpass gode venner at jeg har lyst til å anbefale gode tjenester/produkter til de?
Akkurat i denne gråsone, tror jeg, er en del av forklaringen for at tilliten har gått ned såpass. De som vi definer som venner opplever kanskje ikke meg som venn i den forstand, uten mer en forlenget arm av en eller annen merkevares markedsavdeling.

Så, hva skal man da gjøre?
– Det aller viktigste er å fortelle hvem man har fått produktet fra, eller om du har fått noen annen form av incentiv ordning for å skrive saker helt opp i skyen, slik at dine venner kan se at dette er noe som du gjør over tid – for troverdighet.
– De som bruker sosiale medie guruer for å hjelpe de i sin markedsføring – fortell hvem du jobber med, slik at ingen missforståelser skal oppstå.
– Ærlighet: Hvis du forteller hvem og hvorfor tidlig, da hjelper du merkevaren til et godt omdømme, noe som på sikt kommer å være profitabelt allikevel, både i økonomiske termer og de mykere ømdømmefaktorene.

Hva mener du?