«Panama Papers» og tilsvarende skandaler viste tydelig at skatteparadis er globalt problem som rammer oss alle. Vanlige lønnstakere slipper ikke unna skatt, men internasjonale selskaper kan sluse penger ut av landet og inn i skatteparadis.

Flere av de kommersielle selskapene som driver sykehjem, barnehager, søppeltømming og kollektivtransport i norske kommuner er del av store internasjonale konsern med tilknytning til skatteparadis. Skatteparadis handler ikke bare om lav skatt, mens også om hemmelighold. Og det er hovedutfordringen. Derfor er det vanskelig å vite i hvor stort omfang skatteunndragelser gjennom skatteparadis faktisk foregår.

Det meste av skjulte penger er knyttet til selskapsstrukturer som gjør det krevende å få oversikt over hvem som eier hva, og hvordan penger blir flyttet mellom land og avdelinger og ulike stråselskaper. Dermed blir det skattetap for det offentlige, noe som fører til dårligere velferdstilbud eller større skattepress på oss andre.

Regjeringspartiene stemte ned et forslag om «utvidet land-for-land-rapportering» i desember 2018. Altså er ikke bedrifter i Norge pålagt å fortelle hvor og hvordan de betaler skatt. Det er derimot ikke noe i veien for at Bærum kommune har dette som et krav i sine anbud. At noen selskaper unngår normal beskatning fungerer konkurransevridende, og gjør det vanskeligere for lokale næringsdrivende å klare konkurransen. Det må vi unngå!

Det er lett å tenke at dette er et internasjonalt problem som må løses på internasjonalt plan, og MDG vil følge opp dette fra Stortinget. Likevel kan dette arbeidet starte nedenfra. Kommunen kan kreve åpenhet fra sine leverandører om hvor og hvordan de betaler skatt. På Akershus fylkesting har vi bidradd til innskjerping av hvilke selskaper fylkeskommunens pensjonskasse investerer i. Pussig nok har enkelte partier vært motvillige til å skjerpe slike regler.

For å skape større åpenhet kan en kommune i sine anbud kreve utvidet land for land-rapportering. Selskaper med grenseoverskridende transaksjoner gir mindre informasjon enn aktører uten dette, noe utvidet land for land-rapportering retter opp i. Omgåelse av skatt, og hemmeligholdet i denne forbindelsen, benyttes ofte som et middel til å utkonkurrere andre selskaper i anbudskonkurranser, samtidig som kontantstrømmer kan tas ut gjennom konsernstrukturen uten at det er lett kontrollerbart i den norske delen av selskapet. Også tilsynelatende norske selskaper kan inngå i en konsernstruktur med utenlandske selskaper, og gå under radaren for norske kommuner.

Vi mener at Bærum kommune bør ta avstand fra skatteparadis og at vi må unngå å investere i skatteparadis-selskaper. I våre innkjøp/ anbud bør kommunen stille krav til leverandører om åpenhet, blant annet gjennom utvidet land-til-land-rapportering, slik at de ikke så lett kan skjule penger og overskudd gjennom skatteparadis. Vi planlegger dermed å ta dette opp i kommunestyret i året som kommer, og håper på bredest mulig støtte til dette.