Norge Idrettsforbunds styre har etter et informasjonsmøte den 13. mars, besluttet å gå videre med et klart ønske om OL-søknad i Oslo 2022. Dette er den nye ideen etter å ha forespurt regjeringen avklare en mulig statsgaranti på mellom 20 og 30 milliarder kroner for et nytt OL i Oslo i november i fjor.

Jeg og Miljøpartiet De Grønne håper virkelig at regjeringen avviser disse planene, da idretten totalt sett i Norge står foran helt andre utfordringer enn å bruke så store summer på et enkelt idrettsarrangement.

Et nytt OL ville – som i 1994 – betinge 22,3 % i økonomisk egenandel fra idretten, hvilket ville overstige et helt års tildeling av spillemidler til idrettsanlegg. En slik betingelse fra regjeringen ville forverre situasjonen for idretten i hele Norge. Idretten har et stort anleggsbehov i alle landets fylker, og før norsk idrett igjen søker om et stort og kostbart OL-arrangement må det finnes løsning på dette. Mange idrettskretser rundt omkring i Norge har gitt et signal at dette arrangementet ikke er noe som hele Idretts Norge ønsker.

Norsk idrett har meget store utfordringer med å finansiere breddeidretten. I budsjettene som foreligger i landets kommuner ser vi et meget stort etterslep på nybygg og vedlikehold. Kulturminister Anniken Huitfeldt har meget tydelig uttalt at “idrettsforbundet må belage seg på å bruke egne tippemidler for at staten skal være med”. Derfor blir bruken av disse milliardene for et fjorten dagers arrangement istedenfor å støtte breddeidrett og fysisk satsing på barn og unge en helt feil prioritering.

Dessuten vil jeg ikke være med i en distriktspolitisk kamp mellom landsdeler. Et OL vedtak skal handle om idrettens betingelser i Norge. De midlene som regjeringen eventuelt ønsker å bruke som en statsgaranti, de bør heller brukes på en styrket satsing på nærmiljøtiltak som nærmiljøidrettsanlegg for barn, unge og breddeidrett.