I dagens Aftenposten uttaler LO-leder Roar Flåthen at klimaforliket som et samlet Storting vedtok blir for dyrt.
For alle som er opptatt av miljø er det meget, meget skuffende. At en av tyngste organisasjonene i Norge velger å si nei, til tross for et samlet politisk Norge, viser at LO er i fullstendig utakt med fremtidige generasjoner. Hvorfor, jo for en kortsiktig økonomiske gevinst. Solidaritet, en av LO’s honnørord – det ser man ikke mye av!
Det som også er bekymringsfullt er regjeringens “miljøparti” SV. Til tross for gjentatte tap i kamper som omhandler miljø og klima i regjeringen, velger man fortsatt å stå side ved side med sin hovedsponsor. Miljøpolitisk talsmann Snorre Valen uttaler riktig nok “Dette er veldig skuffende og usolidarisk av LO”, men her synes jeg det er langt fra ord til handling.
Når SV har miljø som en av sine aller viktigste politiske saker, da hadde konsekvensen vært å si nei takk til de penger som LO gir de. Kommer det til å skje? Jeg tviler sterkt, og da gjenstår bare spørsmålet. Hvem er det da som styrer SV sin politikk?
[…] Nok en gang kommer det frem tall som viser hvem som besitter den reelle politisk økonomiske makten her i landet. Fagforbundet legger inn 16 millioner, pluss 3 millioner i egne avisannonser, i støtte til Arbeiderpartiet/SV/Senterpartiet. Dette ifølge dagens artikkel i Dagens Næringsliv. Jeg forstår Jan Davidsen meget godt, det er klart at han skal fremme sine medlemmers interesser – men jeg mener det er et demokratisk problem når en part kan bruke mer enn det “hovedfienden” Høyre/Frp legger inn sammen! Den nåværende regjeringen er veldig flinke på å lovregulere sak, og på samme måte som man gjør i USA, og hvor fortrinnvis representanter fra venstresiden uttrykker “at valgkamp som i USA vil vi ikke ha – man kjøper seg stemmer” – noe tilsvarende skjer her i Norge, i valg etter valg. Jeg har skrevet om dette tema tidligere. […]