Er det noen ting som opptar folk flest, så er det hvordan vi har det i vår nære omgivelse, i vår kommune. Derfor er det helt åpenbart at folket skal få lov til å si sitt i det kanskje viktigste spørsmålet som alle i Norge blir berørt av dette året. Skal vi slå oss sammen med en eller flere
nabokommuner?

Bærum kommune er inne i en prosess hvor det føres samtaler med Asker, Røyken og Hurum om en felles storkommune på vestsiden av Oslofjorden. Men, per i dag finnes det nok fler spørsmål enn svar på om dette er veien å gå. Ansvaret for at både kommunestyrepolitikere og innbyggere er tvilende og undrende, det ansvaret ligger hos regjeringen.

I Bærum har det de siste 14 dagene blitt gjennomført fire kafemøter hvor Bærums innbyggere uttrykker sin mening om Bærums fremtid. Alle stiller spørsmålet: Hvilke oppgaver skal en ny storkommune få? Ingen har svar. Her har regjeringen helt åpenbart valgt en merkelig variant av innovasjon. Istedenfor å definere hvilke oppgaver en fremtidig kommune skal ha og deretter organisere seg på en klok måte, snur man saken helt på hodet og sier ‘’Først skal dere slå dere sammen, så skal vi finne ut av hva dere skal løse’’. Er det rart at innbyggere og folkevalgte er
forvirret?

I Miljøpartiet De Grønne mener vi at det er helt åpenbart at det finnes tjenester og måter å organisere kommunen på med en annen struktur enn det vi har i dag. Samferdsel, skole, helse/sykehus og næringsliv er bare fire eksempler på områder hvor det offentlige kan organisere seg på en mye bedre måte enn i dag. Men så lenge som regjeringen ikke forteller oss hva vi faktisk skal gjøre, hvordan skal da de lokale folkevalgte kunne fatte gode beslutninger som er forankret i befolkningen?

Det er slutten av februar, og om fire måneder skal kommunestyret i Bærum fatte et intensjonsvedtak. I dag vet vi ikke en gang om de tre forvaltningsnivåene skal bestå. Blir det fortsatt kommuner, fylkeskommuner og stat, eller skal det bli en regioninndeling? Skal Bærum være en del av Akershus? Kan Bærum alene bli en egen region med fylkeskommunale oppgaver med for eksempel ansvar for videregående skoler, eller må vi bli en stor kommune med de tre andre som man nå prater med, hvorav to ligger i Buskerud?

Vi tror at en endring av kommunestrukturen har noen fordeler. For det første: med økt handlingskraft i de nye kommunene tror vi at demokratiet styrkes. Ikke minst gjelder dette i forholdet til staten. Får man flere oppgaver, får man også mer ressurser å sette inn på tvers av tradisjonelle forvaltningsområder. Dermed kan man levere bedre løsninger, i dag og i fremtiden. Det er svaret på innbyggernes behov.

For det andre må de nye kommunene intensivere det interkommunale samarbeidet. Oslo og kommunene rundt, hvor Bærum er en meget sentral aktør, må bli flinkere til å løse utfordringene innen miljø, arealplanlegging og infrastruktur. Det var en grunn til at verdens land vedtok en felles
klimaavtale i Paris. Noen spørsmål er altfor store og avhengig av hverandre for å løses på lokalt nivå.

Det handler om fremtiden i vårt lokalmiljø, og derfor vil vi i Miljøpartiet De Grønne ha en rådgivende folkeavstemming. Kommunereformen er så viktig at Bærums innbyggere må få mene sitt i en folkeavstemning.