Budstikka tok opp saken om veisalting. MDGb både lokalt og nasjonalt sier nei, dette miljøsvineriet skal fjernes. Det beste av alt, NAF støtter oss i dette!
Og Bærum Høyre sier nei, anledning: “Vi vil bedre trafikksikkerheten”. Det overrasker meg veldig at Høyre i Bærum ikke er mer pålest om dette tema, de kan jo bare ta en telefon til sine partikamerater i Ski eller på Lillehammer – så finner de argumentene.
Her er forside og artikkel:
Som de fleste sikkert har fått med seg, la rådmannen i Bærum i forrige uke fram Handlingsprogram 2012 – 2015. Rådmannen mener det er nødvendig å kutte 150 mill kroner på budsjettet i 2012. Mange av kuttforslagene rammer barn og unge, deriblant gjennom idretten. Som kjent ville vi i De Grønne si nei til denne slags nedskjæringer, barn og unge er satsing for oss! Nå er det opp til Høyre å stå ved sine løfter – satsing på barn og unge også er prioritet for de!
Bærums Idrettsråd hadde sin årlige høstkonferanse siste helgen i oktober hvor dette selvsagt var hovedtema. Fire partier var representert (H, AP, SV og V) og der fikk de høre idrettens innsigelser. Ikke helt overraskende er det nå furore i Bærums idretten. Hvis dette forslaget blir vedtatt kommer dette bl.a. å påvirke kostnaden for foreldre, muligheter å bedrive flere idretter for barna, oppgradering og bygging av nye idrettsanlegg osv. En vei som vi i MDG advarte mot, men dessverre fikk veldig lite gjennomslag for. 
Beste måten å kjempe mot er å ta det opp med direkte med ditt idrettslag eller ta kontakt med oss i MDG, dette skal vi slåss imot!
politisk….
Valgets største vinner, Høyre, har lagt sin kabal for hvordan de skal drive Bærum de neste fire årene. Det som jeg synes er spennende er at man har delt det tidligere levekårsutvalget i to. Frikk-utvalget skal håndtere frivillighet, idrett, kultur og kirke. Mikk-utvalget skal håndtere miljø, klima og kommunalteknikk.
Så, hva betyr dette for Bærums innbyggere? Har ikke peiling mer enn at jeg skjønner at Høyre har en stor personkabal å legge… Høyre sier at de skal satse på miljø, men med de siste fire årene i frisk hukommelse må jeg si meg skeptisk. Det eneste jeg kan tenke meg er at man bare kommer til å snakke om E18 i tunnel og veldig lite om alternative løsninger, metroutbygging og markagrensa. Bærum Høyre har ikke vært de store visjonærene i miljø- og klimaspørsmål, så nå utfordrer jeg Lisbeth Hammer Krog – gjør noe – skap noe!
Vi i MDG og jeg kommer til å passe på!
Libe Riber Mohn, Arbeidpartiets byrådslederkandiat i Oslo uttrykte tidligere idag på Østlandssendningen noe som fikk jeg til å virkelig bli hoderystende.
I debatten med Høyres byrådsleder Stian Berger Røsland sier Riber-Mohn følgende: “seks av ti barn som begynner skolen kan ikke norsk“.
Er dette en forsnakkelse, er det brist på kunnskap – eller hva?
Uansett, når man står frem som et alternativ til å styre Oslo som burde man ha mer peiling enn å komme med slike uttalelser. Riber-Mohn er her på fullstendig villspor! 
Hvor kommer dette tallet fra? Bergens Tidendes Faktasjekk er koblet på saken, vi får se hva som kommer ut av det! Her er sendingen fra NRK, uttalelsen kommer etter ca syv minutter.
Min debattartikkel om forskjellen i skolepolitikken mellom høyre og venstresiden, publisert idag i Budstikka:
I Budstikka kommer det fra tid til annen diskusjonen om forskjellene i skolepolitikken til Bærums største parti Høyre og dens største utfordrer Arbeiderpartiet. Debatten om Bærumskolen presenteres som om det er fundamentale forskjeller mellom høyresiden og venstresiden.
Hvordan skal kanskje landets fremste skoletilbud bli enda bedre? Denne fremstillingen tjener til de store partienes fordel, men skjuler at det egentlig er stor grad av konsensus mellom disse partiene.
Hvis man går Høyre og Arbeiderpartiet/SV nærmere i sømmene blir det klart at det kun er nyanseforskjeller mellom de to blokkene, og at man må se til andre partier for å finne en politikk som bygger på at elevene er mennesker og at det derfor må føres politikk som baserer seg på mennesker og ikke på samfunnsøkonomi.
En myte om at det er stor forskjell mellom partiene er knyttet til synet på obligatoriske tester. Høyre blir angrepet for å ville teste mer, men de rødgrønne omfavner selv både nasjonale prøver, PISA, PIRLS og TIMMS for å nevne noen. Dette er tester som stjeler mye tid og som gir ufullkomne bilder av tilstanden i skolen, men som like vel får sette
dagsorden i såvel det høyrestyrte byrådet som i det rødgrønne Kunnskapsdepartementet.
Målstyring ved bruk slike tester er altså ansett som god politikk i begge leire.
En annen myte er knyttet til teoretiseringen av skolen. De rødgrønne fremstiller det som om deres politikk står i motsetning til Høyres visjoner og viser til at de vil innføre valgfag i ungdomsskolen. Dette er lite betryggende når vi vet at Arbeiderpartiet, SV og Høyre har stått sammen om gjennomføringen av de to største teoretiseringsprosjektene vi noen gang har sett i norsk skole, nemlig Reform 94 og Kunnskapsløftet. Hva hjelper to timer valgfag i uka når realfagene fremdeles er de samme?
Den fundamentale forskjellen mellom de store partiene og De Grønne er at vi vil bygge skolen rundt de unge menneskene, lærerne og pedagogene som har sin hverdag i skolen, og ikke rundt samfunnsøkonomiske fremskrivninger fra OECD og EU. De store partiene står blottet mot internasjonale trender som det ikke er noen garanti for at vil virke i Norge. Et symptom på dette er knefallet for en teoretisk skole styrt av internasjonale standardiserte tester og tankene som Bærum Høyre har om å innføre karakterer i ungdomsskolen er et tydelig tegn på dette.
Å fremstille partiene som at de er dypt uenige i slike viktige spørsmål gir inntrykk av at det er meningsfullt å velge den ene fremfor den andre. Denne uenigheten stikker ikke særlig dypt, men når valgkampen nærmer seg hausses den opp og er ikke egnet til annet enn å villede.
Da er den unnagjort, årets første partilederdebatt på TV2 og NRK. 
Og hvem vann? Jeg synes at både Hareide og Skei Grande gjorde en god figur, Hareide var overraskede offensiv i starten. Til tross for at debatten ble kjørt av partilederne i Stortingspartiene omhandlet akkurat det som vi går til valg på, barnehager/skole, helse og omsorg som ble fokus – omtrent 8 at ti skattekroner går jo til disse lovpålagte formålene i kommuene.
Debatten ble god og intens, hvor Stortingspartiene fikk fremmet sine kjernesaker og gir en god indikasjon på debatt tonen fremover.Nå gleder jeg meg til de lokale debattene, ikke minst mandagens debatt om skolepolitikk i Bærum.
Da skal jeg fortelle om hva vi i MDG vil gjøre med skolen i årene fremover.
De siste dagene har debatten gått veldig høy om DLD og som tidligere Høyre mann har jeg hele tiden vært sterkt imot og fortvilet/forbannet over hvilke veivalg Høyre som parti har gjort og tatt. Eller forresten, det er feil: det er 19 personer som har tatt besluttningen på vegne at partiet, Høyres to største lokallag Akershus og Oslo Høyre sa nei! Allikevel velger man å hoppe i seng med AP… 
Isteden for å skrive vil jeg bare oppfordre til å lese Jan Erik Fånes lysende kronikk/blogg om Høyres vedtak! Spot on og veldig bra!
For mitt vedkommende er det politiske landskapet nå endret, kommer tilbake til hvordan!
Just a thought, what is conservatism? I asked yesterday at Twitter and got several responses. But what struck me was more ideas about political parties, like Høyre and FrP than what it could be as an ideology.
Could you say, today, that conservatism could stand for “you’re happy with what you got and don’t wanna’ change” – and that the opposite is you are not really happy with anything. And that is the reason why people doesn’t figure out what too vote, because they have lost it’s ideological meaning?
Just curious…
The University of Agder, together with the Kristiansand based company 4AM, arranged a seminar about the use of social media in the forthcoming Norwegian elections.
A lot of interesting people said a lot of interesting things, here is the link to the program (in Norwegian) and I will get back to ya with some interviews from NRKs Kulturnytt.
My part of it was to take the temperature of what the parties has done so far within communication and social media, so far in my opinion, Høyre and Rødt is in front. I will write more about it tomorrow, it’s late and it’s time to go to bed 
# venter på mitt, ser det bra ut? in reply to LeoAmadeus # in reply to LeoAmadeus # skal sjekke intervjuet imorgen # sees vi imorgen? in reply to JarleNaustvik # # in reply to ingeborgv # #inma in reply to oyvind # in reply to henalf # #inma in reply to ingeborgv # # #Powered by Twitter Tools.
A great INMA seminar about politics and social media earlier today. Thanks to Sindre F. Beyer, Arbeiderpartiet, Hanne Bjerknes, Høyre, Tone Liljeroth, FrP, Marius Myhrvold, ColtPR, Marius Eriksen, Sermo Consulting, Thomas Moen, 4AM, Jan Omdahl, Dagbladet for making this such a great day.
A lot of Twitter and LiveStreaming – I will post it as soon it’s available.
The photo is taken by Marius Eriksen during the debate:
Despite the fact that the Norwegian government won’t appose the verdict in the European Court of Human Rights, regarding the political ads on TV, the minister of Culture, Trond Giske still says no!
They are supposed to allow the smaller parties and I really don’t know how they can explain this – for real. You allow something, is this really the way of using the law. I thought we we’re equal…
My guess is that there will be a lot of discussion about it, and parties will find ‘creative’ ways of still making their ads.
This is the first try from Høyre in this matter:
Friday the 13th March (yeh, I know…), INMA together with us at Confetti and Dagbladet will invite to a huge seminar about the use of social media in politics. One of the new and exciting politicians, Hadia Tajik from Arbeiderpartiet, will tell us some of her experience in her campaign at YouTube.
The list of speakers includes some of the most recognized names in Norway in this profession, both in politics and from the marketing perspective.
You can’t miss it! Download the program Inma Nyhetsseminar 13mars
This discussion which kinda’ reach a peak last week in Norwegian media, and of course, thanks to the proposal from the government, does nothing else than demonstrates our irrational fear of the unknown, not the vagaries of science.
To my big surprise, Høyre, as the leading opposition party are very reluctant in this matter and I feel their argumentation is very thin, and again, based on the fear of the unknown.
Inge Lønning, representing Høyre, said the the new proposal is crossing the borders – the “violation of life” and rights for the unborn babies.
Almost everyone who can would still choose to have children the old-fashioned way. At the moment, sperm banks offer far more in the way of eugenic possibilities — and, interestingly enough, few people with other options seek out the sperm of Nobel Prize winners or other supposedly genetically superior donors, available though it is. It seems that most of us would like to perpetuate in our children the characteristics of our families and the partners we love, not the absolute best genes we can find. Eugenics looks a lot more like an uphill battle than a slippery slope.
Banning a practice is a last resort, not the first. Some people might feel abhorrence at the prospect of being cloned, but why does this give them the right to prevent those who seek the procedure? You or I might find plastic surgery unpalatable, but does that mean we should ban it? The human right to reproduce and form families transcends the right of society to regulate science. This is, of course, an opinion, but it is in the spirit of the conservatism that many cloning opponents purport to represent.
History has shown that scientific advances often have unanticipated positive, as well as negative, outcomes. It is tough to predict just how a technology will eventually be used. No one expected the Internet, for instance, to become accessible to most households. No one expected laser eye surgery to become a mass-market outpatient procedure. Animal cloning is already being investigated for a fascinating new use: bringing endangered species back from the edge of extinction.
Cloning would likely be the choice of just a tiny minority of individuals seeking to reproduce, but as long as it is a possibility, it is unlikely that a ban will keep some researchers from attempting it. To paraphrase the gun lobby bumper sticker, if cloning is outlawed, only outlaws will have clones. Currently, human reproduction cloning is prohibited only in Australia, Britain, Germany, Italy and Japan. But if the move to ban cloning worldwide gains momentum, as suggested by the United Nations’ 2001 non binding resolution, the research will move to less regulated, typically less advanced settings where the likelihood of medical misadventure is much greater. Only fringe groups with little to lose would pursue cloning, since no responsible scientist would risk his or her career to defy the ban. So we can assume that the work will be done by unqualified scientific dabblers, which is not what we want.
Instead of banning cloning, we should be gathering the best scientific minds to decide how to properly regulate it. This would probably involve an emphasis on research to improve the survival rate of implanted cloned embryos in animals before attempting human pregnancies. We should also take a clearer look at the philosophical place clones would occupy in our society.
Throughout the history of Western philosophy, human identity has been located in the possession of a unique consciousness and memory, not in unique physiognomy. Your clone would not have the same experiences as you, and so neither the same memories nor the same identity. This is not a question of nature versus nurture, but of epistemology. This is why we view identical twins as separate individuals. This is why doing plastic surgery on someone to make him identical to another person would still result in two different people. (Films have often been the place where these issues have been most imaginatively explored — think about “Blade Runner” and “Face Off.”)
Somehow we have allowed our panic over cloning — or is it our fear of unconventional families and relationships created by “will”? — to obscure the fact that human cloning would also represent one of the most important moments in human history. The moment when the first human clone is born would be historically, and somewhat ominously for our clones, on a plane with the first encounters of Europeans with native Americans. And the judgment of history will be upon us for the way we treat them. If we are destined, as scientists say, to find clones in our midst, will the same fears and prejudices that cause us to reject the technology move us to reject the children who come of it? The real challenge posed by cloning may be to our most basic ability of all, the ability to accept and love others — and their otherness.