Vasaloppet sletter innlegg X 2!!

Som muligens noen av dere kjenner til så er jeg veldig glad i å gå på ski, spesifikt langrenn. Derfor er det naturlig at Vasaloppet er det store målet! Ni mil i verdens eldste og største langrenn.
Derfor syntes jeg det var litt morsomt når jeg oppdaget Team Xtra Personnel appen: , en stakningsapp.
For langrennsnerder et supert tips og en sikker vinner. Er det noe du trenger å trene på foran Vasaloppet så er det staking, Det er bare å spørre Petter Northug. Uten sammenligning for øvrig har jeg selv kjørt mye stakeintervaller den siste måneden, med noe mer beskjedne mål.

Uansett, jeg legger inn dette tipset på Vasaloppets Facebook-side: . Jeg tenker at dette må være noe for alle de som skal delta i alle versjoner av Vasaloppsuken. Ettersom jeg ikke får noen form av kommentar, det hadde jeg nesten forventet, går jeg inn på morgenen på Facebook for å se om noen har sagt noe som jeg har gått glipp av.

Men nei – den er fjernet! Jeg forstår ingenting.

Derfor skriver jeg en kort melding på Vasaloppets Facebook-gruppe igjen og spør hvorfor. Jeg blir nysgjerrig, er det av markedshensyn, er det for at man ikke ønsker reklame for lag som stiller til start, er det for at de tror jeg produktplasserer ?

Hva skjer: De fjerner spørsmålet også uten kommentar!

Så, her sitter jeg og forstår veldig lite. Som fagmann er jeg hoderystende – vet de ikke hvordan sosiale medier og Facebook fungerer? Hvorfor håndterer de en av Sveriges sterkeste merkevarer på denne måten?
Sensur godtar jeg ikke, svar på enkle spørsmål er helt ok.

Veldig ille så langt fra Vasaloppet!

Facebook spiser mer av vår tid

Mark Mahaney fra Citi viste for noen uker siden neon temmelig dramatiske tall. I undersøkelsen fra Citi Investment and Research vises at amerikanske innebyggere nå bruker 16 % av sin totale tid online på Facebook. Første kvartal ifjor brukte de de under 8 % av den totale tiden. Spørsmål, noen som har tilsvarende tall for Norge?
Når Facebook fortsetter med utvikling at nettstedet, engasjement, markedesførere og media selskap blir hele tiden fortalt (og ikke minst, de forteller seg selv), de må bruke Facebook enda mer. Det kan vi se ikke minst her i Norge hvor mange begynner å bruke Facebook-profilen til å kommentere på nettaviser, Budstikka er kanskje det siste eksemplet.
Men hva er “å være” på Facebook egentlig? Nå har det jo ikke bare blitt noen som faktisk er helt essentielt, det er også et praktisk spørsmål. Uansett hvor mye Facebook ønsker å knytte seg mot merkevarer, det er fortsatt en sosialt nettsted, et sted hvor venner & bekjente oppdaterer hverandre med mer eller mindre “meningsløs” informasjon om barn, trening, weekendturer, youtube-videos osv.
Jeg er veldig nysgjerrig på hvordan dette kommer til å utvikles, sosiale nettsteder har jo aldri vært et godt sted for annonsører, slik vi kjenner tradisjonell annonsering på nett.
Fortsette lær følge…

Facebook Ad

Oppdatert den 19. september: Og – det har ikke skjedd en ting! Stillheten fra Facebook er ørebedøvende! Finner dette temmelig utrolig! Noen som har lyst å purre ?!?
———————————————————————————————————————–
Dere som leser denne bloggen vet jo at jeg har vært engasjert i Miljøpartiet De Grønne, særlig under valgkampen. Ved siden av å være kandidat har jeg bistått innnen sosiale medier og Google Ads. Vi kjør igang en vanlig AdWords kampanje som tikker og går, alt er fryd og gammen.
Sist fredag, den 9 september, tar det hus i helvete. Venstre ringer partikontoret rett over lunsj og er furore over denne annonsen som er lagt ut:
Partikontoret ber meg endre, jeg gjør det (her snakker vi litt forbi hverandre – jeg tror de mener våre Google AdWords for jeg kan ikke se annonsen da jeg er i Bærum) men skjønner etter noen timer at ingenting har skjedd – her er det snakk om noe annet.
Etter at telefonen går varm på ettermiddagen for å finne ut om dette er noen internt som har vært kreativ skjønner jeg og vi at dette ikke er tilfelle. Da begynner jakten på Facebook. Har dere prøvd dette, få tak på et tlf nr eller en mailadresse til noen i Facebook som kan hjelpe til??

Jeg begynner med å legge ut denne på Facebook Marketers Norway , da jeg vet at Petter Høie, Facebooks representant i Norge følger med og svarer temmelig raskt på de spørsmål som stilles. Ingenting skjer! Jeg sender mail til Petter (får adresser fra velvillige konsulenter!) – ikke noe svar!

Jeg får hjelp av flere konsulenter som har/har hatt mye med Facebook å gjøre, de ser problemstillingen og bidrar med å få kontakt med Petter, eller andre kanaler i Facebook.
Fortsatt skjer ingenting! Jeg er nå temmelig desperat og legger ut denne tre dager senere:
Idag, den 16 september har jeg og vi fortsatt ikke fått noen form av svar! Og det mener jeg er skikkelig ille, for det reiser en del spørsmål.

I dette tilfelle er det altså noen som har stjålet vår merkevare. En eller annen bruker MDG navn og profil uten å ha fått godkjennelse av de i partiet som har myndighet til det kan publisere annonser uten at Facebook reagerer. (Det må så være, man må stole på de som legger inn annonser er rett folk)
Men, når man som eier av merkevaren GJØR ALT som står i sin makt for å få tak på Facebook eller en representant – da er det kjørt! Hvorfor skal det være så vanskelig å få svar fra verdens største sosiale nettverk?

Og, det kanskje aller viktigste, hvordan kan jeg vite at de som legger ut annonser for merkevarer er de som de utgir seg for å være? Ja, denne annonsen støttet MDG og peket mot vår hjemmeside. Så, hva gjør Facebook når de som “låner/hi-jacker” merkevarer har kriminelle hensikter? Hvordan kan dette tjene Facebooks egen merkevare og forretningsdrift når jeg som eier av merkevaren ikke får tak på Facebook? Og hvorfor vil ikke Facebook hjelpe til?

Mange spørsmål, ingen svar fra Facebook – og deres opptreden i dette tilfelle er skikkelig elendig!!

Sosiale Media Fakta

De siste tallene for bruken av sosiale medier. Tallene viser at sosiale medier som begrep fortsatt vokser, men er det kanskje på tide og revurdere dette som begrep. Annette Kallevig skrev et blogginnlegg på Sosialkontoret at det er på tide å legge ned dette uttrykket, og heller gå inn for den sosiale webben (her er jeg usikker, skriver man weben eller webben??).
En interessant spørsmålsstilling. Har ikke helt konkludert med hva jeg synes, men er ikke Annettes tanker bare et nytt navn på noe gammelt? Skal vi gå inn for enda et begrep som blir et “buzz” uttrykk? Kan vi ikke beholde sosiale medier som begrep da endelig alle forstår hva det faktisk betyr?

Gary Vaynerchuk på Gulltaggen

Her er artikkelen om Gary Vaynerchuk på Gulltaggen, skrevet for Nettavisen

Du kan ikke sette en pris på langsiktige kundeforhold. På samme måte som du ikke kan sette en pris på moren din.

Gary Vaynerchuk, en av internetts aller fremste og mest anerkjente grundere/foredragsholdere åpnet onsdagen på Gulltaggen med et fyverkeri av presentasjon.

Gary presenterer noe han kaller “The Thank You Economy” og prøver å slå hull på mange av de myter som særdeles sosiale medier er idag. Det aller viktigste, sier Vaynerchuk er å erstatte kundeservice med en egen avdeling som han kaller “tusen takk for at du kjøper av oss”.

- De som jobber med markedsføring ødelegger det meste av kommunikasjon og derfor også kommer til å ødelegge måten vi bruker sosiale medier på, sier Vaynerchuk.

- En veldig konkret eksempel på hvordan markedsførere ikke skjønner markedsbruken av sosiale medier i kampanjer og reklame er at bedrifter og merkevarer glemmer å sette inn url-adressen til sin Facebook og Twitter-konto, og isteden bare viser logos for Facebook og Twitter!

Content is king
- For å lykkes i sosiale medier er “content king, but marketing is the queen and she runs the household!”, sier han videre. Derfor er det heller ingen grunn til at store merkevarer ikke jobber med å øke sitt engasjement i sosiale medier, for mennesker kjøper av mennesker.

- Erstatter man tradisjonelle kampanjer med en “takk for at du kjøper av oss-avdeling”, da får du kunder som er fornøyde og du skaper lojalitet som genererer mye mer inntekter over lang tid, sier han.

For Gary Vanyerchuk er sosiale medie-kampanjer som et “one night stand”, ekte bruk av sosiale medier handler om å gifte deg med kunden din!

- Glem ROI i sosiale medier
Derfor sier han avsluttningsvis “Fuck ROI” i sosiale medier, du kan ikke sette kroner og øre på et langsiktig kundeforhold, på samme måte som du ikke kan sette ROI på din mor.

- Sosiale medier handler om mennesker, og til tross for at de som sitter i ledelsen for bedrifter vil ha sine Excel-ark med ROI, og det er noe som kommer, advarer Vanyerchuk.

- Du ikke sette en pris på riktig tilstedeværelse i sosiale medier og et langsiktig kundeforhold!

På Gulltaggen

Jeg er på Gulltaggen, Norges og Nordens kanskje største konferanse innen interaktiv markedsføring.
Man kan jo ikke bare sitte å se på, så i samarbeid med Kommunikatorskriver jeg litt for Nettavisens Gulltaggen sider.
Her er første artikkel; om Mari Smith som jeg hadde gleden av å introdusere igår tirdag.

Folk kjøper folk. Så kjøper de produkter.

Skap et godt førsteinntrykk, vit hva du skal publisere og opparbeid deg kritisk innsikt i egne brukere. Dette var noen av tipsene en av nettets mest kjente profiler, Mari Smith, røpet under tre timers workshop på bruken av Facebook på den første dagen av Gulltaggen .

Det Mari Smith kan, og det kan hun virkelig, er hvordan man bruker Facebook som kanal for å markedsføre sine tjenester og produkter.

Mari Smith var den første som skrev en bok på hvordan man bruker Facebook som markedsføringskanal. Ikke overraskede har boken «Facebook Marketing» blitt en bestselger. For henne er bruken av Facebook temmelig enkel – det er syv enkle steg som du må gå gjennom for å oppnå suksess.

Førsteinntrykket er sentralt
- For det første må designet på Facebook-siden være attraktiv. Førsteinntrykket er alltid meget viktig. Når du har fått gjort dette må du selvsagt vite hva slags innhold skal du publisere: Hvem ønsker du kommunisere med og hva vil du ha sagt?

- Når disse to grunnleggende stegene er ferdig, er det dags for markedsføring, hva skal du si for at akkurat du skal stikke ut i mengden av alle sider, sier Facebook-guruen.

- Når du har kommet så langt er det på tide å engasjere dine brukere: Hva vil de vite? Hvordan ser du til at de kommer tilbake og skaper liv på din side? Jo, det gjør du gjennom å diskutere og konversere med dine tilhengere, legger hun til.

Et av Mari Smits viktigste råd er bli kjent med brukerne sine. Og til dette er sosiale medier perfekt, bare det brukes rett. Hun mener det er helt sentralt å opparbeide seg innsikt i hva som fungerer og ikke mot din målgruppe og med ditt produkt.

Er du på rett vei?
- Hvordan skal du vite at du er på rett vei, hvilke deler av det som er gjort fungerer og hva skal man eventuellt skifte, spør hun.

- Aller sist kommer kanskje luksusproblemet, skalerbarhet – hva skjer hvis dette blir en gigantisk suksess, hvem skal håndtere informasjonen, hvem skal styre dialogen? Hvor mye ressurser skal man bruke på sin Facebook-side?, sier Smith.

I god sosiale medie-ånd deler Mari Smith sine ideer og muligheter. På sin egen Facebook side facebook.com/marismith finnes menger av informasjon å laste ned hvis du er interessert.

Hvis du jobber med Facebook er det vel vært et besøk.

Realtids Facebook annonser kommer nå – hva mener du?

er det en god idé?

Nå i mars har Facebook begynt med real-time conversations (har ikke et god nok norsk ord…) for sine “target ads”. Denne modellen er testet av kun 1% av Facebook brukere rundt omkring i verden. Facebook har levert “targeted ads” basert på vegg postinger og status oppdateringer en stund nå, men ikke før nå i real tid. For de 6 millioner brukere som har vært involvert i denne testen, alt som er blir sagt/skrevet er grunnlaget for real tids annonsene. For eksempel, brukere som oppdaterer sin status med “Mmm, ikveld er jeg sugen på pizza” kan få reklame fra Peppes, Pizzabakeren eller Grandiosa/Stabburet.

Så hva mener du om det? Er det et riktig skritt eller kommer det bare til å svømme over ??

Norske kommuners bruk av digitale kanaler

Areca AS har gjennomført undersøkelsen Kommunale Kanaler 2010, om norske kommuners bruk av sosiale medier og andre digitale kanaler.
Rapporten gir en grundig beskrivelse av hva kommunene gjør i digitale kanaler, hvorfor de gjør det og hvilken nytte de har av det.

Pressemeldingen fra Areca ser slik ut:
Areca AS har laget rapporten Kommunale Kanaler, om norske kommuners bruk av sosiale medier og andre digitale kanaler. Rapporten bygger på en spørreundersøkelse og kartlegging av 389 av landets 430 kommuner.

Rapporten viser blant annet at:
55% av landets kommuner bruker digitale kanaler. Den mest brukte kanalen er Facebook (32%), fulgt av Twitter (18%), video (17%), chat (12%) og blogg (11%).

Av kommunene som bruker Facebook er det 54% som bare sender ut informasjon, mens 41% har en dialog og svarer på henvendelser fra innbyggerne. 5% av kommunene har liten eller ingen aktivitet på sin Facbookside.
Tilsvarende tall for Twitter er 58% (enveis), 26% (toveis) og 16% (ingen aktivitet)

Hver annen kommunene sier at deres mål med sosiale medier er å få en bedre dialog med innbyggerne. Halvparten av disse har aldri besvart en eneste henvendelse på Facebook eller Twitter.

I 75% av kommunene er det uenighet/usikkerhet om hvem som har det overordnede ansvaret for digitale kanaler. Et eksempel på dette er en kommune hvor ordføreren mener at informasjonssjefen har ansvaret, IKT-sjefen mener at rådmannen har ansvaret og informasjonssjefen mener at IKT-sjefen har ansvaret.

Det er tre grunner som går igjen blant de kommunene som er negative eller usikre på å ta i bruk digitale kanaler:
• Usikkerhet rundt ressursbruk
• Usikkerhet rundt lovmessige krav til saksbehandling
• Usikkerhet rundt håndtering av personangrep, sjikane og andre useriøse henvendelser

Rapporten kan du laste ned her:

Last ned din Facebook historie

Fant her forleden ut hvordan man faktisk kan laste ned sin Facebook-historie. Typisk nok husker jeg ikke hvor jeg leste om det… men syntes det er litt morsomt å ha sin egen digitale Facebook historiefortelling.

Ok, her er oppskriften etter at du har logget inn på din konto, gå først til account settings – så kan du bare følge denne:

Det eneste som du skal passe på her er å endre språket til engelsk hvis du ikke bruker det fra før av.

Så er det bare å:

Trykk bare på knappen for download you information, så er du igang! men du skal regne med at det tar tid, så gjør det helst på kvelden….

LinkedIn og Facebook-kontakter

Jeg har tenkt litt over dette; “Tenker og forstår ikke helt: hvorfor er det så stor forskjell på kontakter folk har på LinkedIn og Facebook” – det var gårsdagens Twitter-melding.

Så fikk jeg noen kommentarer på dette:
og alle har jo rett. Men, da stiller det fler spørsmål. Er det virkelig så stor forskjell på hva man gjør privat og hva man gjør som profesjonell? Hva er det som gjør at man ‘bare’ bruker Facebook som et sted for privat fjas og fanteri (sitat GryMonicaH)?

Jeg trodde og nå tenker jeg bare høyt, er det ikke slik at man også ‘bruker’ sine venner i forretningssammenheng? Er det ikke slik at mange mennesker som man møter på eks. studier, fortsetter man å holde kontakten med og kan gjøre business med senere i karrieren?
Eller er det så enkelt at vi ønsker å holde privatliv og det som vi jobber med adskilt og ikke forstyrre hverandres områder? Eller kan det være så enkelt at vi ikke helt vet selv hvorfor vi bruker de sosiale nettverkene forskjellig? Og, hvis man da ser på den private bruken av Facebook – hvordan ønsker vi dele opp denne?
Skal vi gjøre samme segmentering som vi gjør mellom LinkedIn og Facebook – en for nåværende venner og en for tidligere venner, eks-kjærester, tidligere klassekamerater, foreldre, barn osv.
Jeg har, enda, ingen konklusjon eller svar på dette, vil bare stille spørsmålet, muligens fra et litt filosofisk perspektiv. Er vi såpass bevisste på hva vi gjør eller følger vi bare hva alle andre gjør og tror at man skal gjøre?

Word-of-mouth effekten synker dramatisk!

De siste årene har det vært allment akseptert at word-of-mouth i markedsføring er en meget effektiv kanal, og ikke minst, alle sosiale medier guruer/synsere (og her inkluderer jeg selvsagt meg selv…. selv ironi bør man ha…) har i sine presentasjoner vist til verdien av produktomtale av venner/bekjente/sosiale nettverk, som mye mer troverdig enn tradisjonell markedsføring.

Ifølge denne rapporten fra Edelman er det temmelig sterke og nye tall som kommer på bordet.

Antallet mennesker som ser på sine venner som troverdige kilder for informasjon om en merkevare har sunket fra 45% i 2008 til 25% i 2010!

Hvis disse tallene er sånn cirka like også her i Norge har markedsførere et problem, og særlig i den forstand at vi nylig har lært oss å bruke sosiale medier i et markedsammenheng. Ellers så later vi ikke som om dette er tilfelle og markedsfører allikevel… En del av problemstillingen er, muligens, at begrepet venner er blitt mye løsere. De som vi er venner med på Facebook, er de virkelig våre venner? De som følger oss på Twitter, er de såpass gode venner at jeg har lyst til å anbefale gode tjenester/produkter til de?
Akkurat i denne gråsone, tror jeg, er en del av forklaringen for at tilliten har gått ned såpass. De som vi definer som venner opplever kanskje ikke meg som venn i den forstand, uten mer en forlenget arm av en eller annen merkevares markedsavdeling.

Så, hva skal man da gjøre?
– Det aller viktigste er å fortelle hvem man har fått produktet fra, eller om du har fått noen annen form av incentiv ordning for å skrive saker helt opp i skyen, slik at dine venner kan se at dette er noe som du gjør over tid – for troverdighet.
- De som bruker sosiale medie guruer for å hjelpe de i sin markedsføring – fortell hvem du jobber med, slik at ingen missforståelser skal oppstå.
- Ærlighet: Hvis du forteller hvem og hvorfor tidlig, da hjelper du merkevaren til et godt omdømme, noe som på sikt kommer å være profitabelt allikevel, både i økonomiske termer og de mykere ømdømmefaktorene.

Hva mener du?

Topp 10 merkevarer på Facebook

Artikkel via FreshNetworks:

This data comes from Famecount which ranks brands (and people) based on the number of people who follow, like or friend them in social networks. It shows that food and drink brands are in each of the top five places, with fashion brands making up most of the remaining places in the top ten. Consumers are interested in what these brands are doing, or at least want to flag their interest in the brand or product on their own Facebook profile.

Facebook er Norges største nettsted

På et søk for noen minutter siden oppdager jeg at det har skjedd på Alexa-listen – Facebook har nå gått forbi Google og er nå Norges største nettsted! Ettersom det ofte er diskusjoner om hvor troverdig Alexa rankingen er, så vil jeg ihvertfall påstå at de sammenligner epler med epler, og i så måte er tallene spennende.
Det er, for meg, første gangen som jeg ikke ser Google på toppen og det betyr at det er en atferdsendring på gang. Det store spørsmålet er nå – kommer dette til å fortsette eller er det kun en midlertidig blaff?

Nå må det være lov å bruke sosiale medier på arbeidstid!

Jeg tenker på den, tildels, hissige debatten om bruken av sosiale medier på arbeidstid. Elisabeth Aarsæther, informasjonsdirektør i Post- og teletilsynet sier i en undersøkelse som de har bestilt, at Nord Norge er de strengeste, grunnen er uklar.

Min kommentar, eller hvem som sa det i møte i Hashtaggen på morgenen, er at når landets statsminister Jens Stoltenberg kan bruke Twitter og Facebook på arbeidstid – da bør jaggu’ alle ha den samme muligheten!
Sosiale medier er blitt allemannseie, og det bør de som legger ned forbud mot dette ta innover seg. Og dermed basta!

Social Media World Forum: ”Det er hvem du kjenner som betyr noe”

Bra oppsummering fra Magnus Høij og Krister Bjørkman fra Internetworld vedrørende Social Media World Forum. Markedsførere fra hele verden var samlet med et felles mål; ha en idé omkring hvordan de skal kommunisere med sin/e målgruppe/r når målgruppen/e velger sosiale medier foran annen tradisjonell media.

Internetworld hade möjlighet att ha ett par ögon och öron på konferensen Social Media World Forum via Kristofer Björkman, till vardags på Newsdesk. Här är en av hans rapporter.

Nyligen samlades marknadskommunikatörer från hela världen på Social Media World Forum i London med ett gemensamt syfte; att få en idé om hur de ska kommunicera med sin målgrupp när målgruppen nu väljer social media framför annan, traditionell media.

Bakgrunden är alltför välkänd. Ingen kommunikatör kan längre kan blunda för att såväl media som webben i sin helhet blivit social. Målgrupp får sin information, inspiration och kunskap från sin sociala kontext. Få av kommunikatörerna saknar fortfarande en vettig strategi för detta.

- Aldrig någonsin har marknadsförare stått inför en större utmaning än idag, i och med webbens socialisering, sade Ian Johnson, Managing Director för Six Degrees, i sitt välkomsttal.

På plats fanns ett antal aktörer, bland annat Kevin Eyres från Linkedin, som också inledningstalade på konferensen.

- Det är inte vad du vet och vill säga som betyder något, utan vem du känner och vad de vill höra, säger Kevin Eyres, chef för Linkedin Europa.

Enligt honom vilar sig den globala webbekonomin mot tre viktiga fundament just nu:

1) Människors identitet – vilka de är
2) Tillit – vilka de litar på.
3) Samarbete – hur människor interagerar och samarbetar med dem de litar på.

Den sammantagna bilden av dessa tre element bildar utgångspunkten för den sociala webben och dess utveckling.

Trevor Johnson, strategi- och planeringschef på Facebook, fyllde i resonemanget genom att beskriva Facebooks existensberättigande:
- Vårt huvudsakliga fokus på Facebook är att organisera den sociala kontexten, säger han.

Om kommunikatörer på företag ska få ut något av denna kontext så måste de själva socialisera sig med den.
- Webben har blivit social. Och den sociala rörelsen har förändrat allting. Och om du vill kan du också bli social men då måste du engagera dig, uppmanar Trevor Johnson alla kommunikatörer i publiken.

Dock skilde sig Trevors Johsons och Facebooks tre sociala fundament något från Linkedins.

I Facebooks fall handlade det om dessa tre komponenter:

1) Människors identitet och deras sociala profil.
2) Utbytet av information mellan människor, med utgångspunkt från deras sociala kontext.
3) Den tekniska plattformen som möjliggör kommunikationen och utbytet ifråga.

Facebook har skött sina kort så väl att plattformen idag har över 400 miljoner användare (100 miljoner på mobiler) som delar med sig av något innehåll fem miljarder gånger varje dag, varav två miljarder chatt-meddelanden, och 60 miljoner status-uppdateringar. Detta ägnar sig användarna sex miljarder minuter åt varje dag. Det har i sin tur fått olika tredjepartleverantörer att utveckla applikationer för Facebook-plattformen, vilket gjort tjänsten ännu populärare. Tills dags dato finns det fler än 250.000 applikationer för Facebook.

När nyheten om att Facebook.com passerat Google.com i antal besök i USA, spred sig under konferensens första dag, blev hysterin kring företaget närmast total. Utan att överdriva så nämndes Facebook i samtliga diskussioner som rörde tänkbara marknadskommunikativa strategier och aktiviteter.

Trevor Johsons på Facebook tog tillfället i akt att i princip dödförklara traditionella webbannonser, som han menade står sig slätt i jämförelse med den mer organiska dialogen. Han bedyrade att annonser med en social prägel ökar värdet på mediet och att detta ökar målgruppens värdering av varumärket med 68 % och dess handlingar med 25 %.

Trevor Johnson berättade att visningar som resultat av ett egenhändigt publicerat material ger 4,5 gånger mer handling än visningar av köpt plats. Det ska jämföras med visningar som resultat av redaktionellt publicerat material som ger 6,9 gånger mer handling.

En som inte bara kritiserade den traditionella annonsen utan hela den traditionella köpprocessen, var Freddie Laker, chef för digitala strategier på Sapientnitro. Den processen kallar han “den en gång så kända konsumentresan: väl koreograferad, med få kontaktytor, linjär, beroende av fysisk butik och annonsinspirerad.”

Den resan börjar vanligtvis med att konsumenten ser en annons, går till butiken, jämför möjligheter, väljer den bästa, köper den, och senare skapar en mer eller mindre nära och god relation med varumärket ifråga.

- Men inte längre, konstaterar Freddie Laker.
- Dagens konsumentresa börjar egentligen ingenstans utan är frukten av en mosaikplatta av kontaktytor och intryck på webben. Och är i alla högsta grad icke-linjär.

Trevor Johnson tipsade alla marknadskommunikatörer i publiken om fyra enkla steg till att lyckas på den sociala webben:

1) Bli social. Utgå ifrån och utnyttja webbens sociala tjänster och plattformar, samt din och dina kunders sociala kontext

2) Krångla inte till det, börja enkelt, kom igång och ändra under resans gång.

3) Tänk inte bara i kampanjer, skapa istället en kalender för kontinuerlig konversation.

4) Tänk annorlunda, utnyttja nya möjligheter och experimentera.

Spørsmålet du skal stille deg!

Hvorfor vil mennesker delta på din blogg, din Facebook-gruppe eller ditt sosiale nettverk? Hvorfor vil jeg delta og dele mine meninger? Ettersom mange av temaene på Gulltaggen kommer å omhandle sosiale medier tenkte jeg stille spørsmålet som jeg ofte møter, ikke minst kan det være godt for å virkelig tenke over hva du skal gjøre.

Ok, dagens test:

Fullfør denne setningen og bruk ikke mer enn tolv ord.

Mennesker vil delta i mitt sosiale nettverk fordi….

Være spesifikk, hva er det virkelig som gjør at du skal ta tid og energi fra dine brukere for å delta i ditt sosiale nettverk. Og, selvsagt, vær ærlig med deg selv. Er anledningen tilstrekkelig før at mennesker skal bruke tid/timer på dette? Hva er det som trigger?

Det er ikke her som du skal være optimist, du skal være brutalt ærlig! Blir det fel, blir det ikke bra for deg og de du representerer. Hvis ditt svar er i retning av “…de vil snakke om de tjenester/produkter vi tilbyr” mener jeg du tar feil. Svarer du derimot “fordi jeg vil at våre brukere skal hjelpe hverandre og finne lønnsomme løsninger” – da er du på rett vei.

Hvis du ikke er sikker på ditt svar, bruk da de sosiale mediene og spør dine brukere. Spør de hva slags sosialt nettverk du virkelig at de skal oppleve når de besøker deg og om de har lyst til å delta. Det er her du kan gjøre en forskjell mot dine konkurrenter, hvis du lytter på hva de ønsker, isteden for å tilby noe du tror de vil ha – da oppnår du lojalitet og troverdighet – og det kommer du til å merke på bunnlinja etterhvert!

Facebook på jobben – hvorfor?

Dette innlegg fikk bli på norsk, ville skrive den fort på en mandag formiddag….

Facebook i Norge er idag større enn noensinne og debatten går høy om verdien av den, særlig på arbeidsplassen. Det store spørsmålet er, skal Facebook tillates på jobben? Og, som vanlig, debatten slutter med at parterne har hvert sitt ståsted – ja eller nei, og når debatten er over har absolutt ingenting blitt endret, begge parter har ikke tilført noen ting mer enn sementert sine meninger.
Dette er fire argumenter til hvorfor bedrifter, ikke bare bør – uten også oppfordre, ansatte til å bruke sosiale medier og Facebook mer hyppig!

1. Arbeidsoppgavene utvikles
Ja, så enkelt er det faktisk. Våre arbeidsoppgaver blir mer og mer komplekse for hvert år. Vi jobber etter uttrykket ‘multitasking’ – mange oppgaver som skal løses samtidlig. Hvis du ser på stillingsannonsene idag, så vises dette med all tydelighet.
Når arbeidsoppgavene blir mer komplekse trenger vi også mer avanserte verktøy for vår kommunikasjon, for å kunne utføre våre oppgaver på en tilfredsstillende måte.

2. Få ihop arbeid og privatliv.
Er for mange en vanskelig oppgave. Men folk prøver virkelig! De gjør nesten alt for yte maksimalt på jobben og stresser rundt for å klare det. Omtrent hver gang som jeg har en telefonsamtale og spør hvordan det går, er svaret i 95 % av tilfellene: fryktelig mye å gjøre…
Er du selv sjef? Se på dine ansatte. De trenger et effektivt og raskt kommunikasjonsverktøy for å få livet til å henge sammen. Mest sannsynlig trenger vi dette effektive verktøyet hver dag, ettersom dagens samfunn er blitt slikt – vi har alle bidratt til å bygge det slik. Jo enklere vi er tillat til å håndtere tidsklemma, jo mer tid og energi får vi til å levere godt på jobben! Ikke minst kan dette være en bidrag til dagens diskusjoner om sykemeldinger, tidspress osv.

3. Ansatte trenger et bra søkeverktøy.
På hvilke arbeidsplasser er det godtatt at Google er blokkert? Sannsynligvis en absolutt mindretall håper jeg virkelig!
Hva blir da konklusjon når realtidsweb altmer blir søkeverktøyet? Den siste tidens forsinkelser med tog, t-bane, busser osv er gode eksempler på dette. Google kan ikke ikke svare deg på hva som skjer med offentlig kommunikasjon akkurat nå. Facebook og Twitter som kommunikasjonsmiddel kan!
Dette er da selvsagt en av anledningene til at Google nå med sin tjeneste Buzz gjør absolutt alt for å trekke inn realtidsøk til sitt sine vanlige søkeresultat. (Spørsmålet blir jo da prinsipiell: er det ok for din arbeidsgiver at du bruker Google til å søke i real tid, men ikke godtatt til å gå direkte til kilden, som eks. Facebook og Twitter?)

4. Sosiale medier er de nye mediekanalene.
Tidligere har tradisjonelle medier vært de som formidlet nyheter. Dyktige redaktører har etter eget hode prioritert hva jeg som bruker skal få tilgang på og lagt ut som toppnyheter. (En arbeidsmetode som har hatt sine problem…)
Nå vokser de sosiale medienes betydning som nyhetskilde. Det betyr at vår kunnskap om verden rundt oss i alt større omfattning kommer å formidles av de kanaler som vi selv ønsker (eksempelvis våre venner og kontaktnett). Redaksjonene kommer fortsatt til å produsere materiale, men det vi ønsker å lese/se/høre kommer å filtreres av våre venner/bekjente.
Konklusjon er at de ansatte faktisk blir klokere, mer oppdatert og bedre på sine jobb hvis de får tilgang på relevant informasjon og viktige nyheter fra de kanalene som kommuniserer direkte med brukerne.

Finnes det da ingen problemer med denne utviklingen?
Selvsagt mengder! Denne måten og informasjonskulturen er såpass ny at vi fortsatt ikke har lært oss hvordan vi skal leve med den. Vi er ikke helt sikre på hvordan vi skal forholde oss til forandringen som skjer, mer enn at vi må er helt sikre på hvordan vi forholder oss til den. Vi tegner om kartet i realtid – samtidig som vi prøver å holde oss til den veien som vi har vært vant til i alle år. Derfor kommer vi til å gå oss vill inimellom, samtidig som vi bare er nødt til å gjøre det beste ut av situasjonen. En god start er kanskje å tørre stole litt mer på hverandre. De bedrifter og organisasjoner som tror at de ansatte prøver å snike seg unna så ofte som mulig for at man bruker Facebook, de har helt andre problem å slite med enn å si at Facebook er tidstyven!

It’s Googles World, we just live in it!

This is a brilliant post from Salon, and Andrew Leonard! I’m posting it – read it, it gives some good ideas and do read the comments – there are some very intriguing words been said.

It’s fun to trash the search-monster’s Buzz, but there’s a method to its social networking smart-phone madness

Is this what world domination looks like? On Wednesday, Google announced it was building an ultrafast, one-gigabit-per-second broadband network designed to showcase “innovative” Internet applications. On Tuesday, Google launched Google Buzz, integrating social networking functions into Gmail. Last month, Google debuted its Nexus One smart phone.
So in little more than a month, Google has invaded the turf of the biggest telecommunication companies (Verizon, AT&T, etc.), directly challenged the reigning social networking giant (Facebook), and taken aim at the most fetishized gadget of the 21st century — the iPhone (Apple).

Even Microsoft, in its heyday, was never quite that ambitious. The multiple fronts on which Google is battling — and the huge prizes at stake — make the old Microsoft-Netscape browser wars look like a water fight waged with busted pistols. The scale at which Google hubris is operating is absurd: We will index all the world’s information, upload all the books, deploy the fastest network and design the coolest phone, while simultaneously managing your e-mail, pictures, blogs and anything else you’d care to upload to our online repositories.

There’s a natural urge to react negatively to so much expansionism, and it’s painfully visible if you dip into the Twitter-storm currently boiling over on the topic of “Google Buzz.” People who seem to have spent no more than 10 minutes exploring the service are wondering what’s the point, labeling it an “epic fail,” and, most popular, questioning why the world needs yet another social networking service.

It’s a valid point — especially since Google’s already toyed with at least two previous such networks (Orkut and Jaiku) . How many microblogging, status-update delivering, picture-and-video linking vehicles does one person need? With Facebook, a critical mass of my friends and family are already connected and happily sharing pictures and links and news — why would I want to try to rebuild that functionality elsewhere? What is so compelling about, as Greg Merritt, a guy whom I am suddenly getting Google Buzz updates from simply because we exchanged some bicycle related e-mails, observed, “a long-winded Twitter with awkward privacy management and tie-ins to everything that matters except for the 800-pound gorilla of Facebook.”

But there’s a pretty obvious answer to that, at least for people who already use Gmail. Adding functionality to a core platform in your life is much more attractive than setting up yet another entirely new service. Integration that works can be seductive — and Google is very, very good at making things work. I’ve been playing around with Google Buzz for half a day, and it is the easiest thing in the world to keep tabs on while checking my e-mail. Suddenly I find myself strongly considering making more use of Google Reader and Google’s Picasa photo app just because of how simple the integration is.

Gmail, Google Maps and, of course, the Google search engine are already second nature to millions of people. We should be paying less attention to how Buzz matches up to Facebook and Twitter in isolation, and much more to how Buzz might leverage all the other pieces of Google that we already use.

At The Big Money, Chris Thompson has a very smart piece arguing that Google’s real play here is for the mobile device world. Once you combine your social network with Google Maps and the GPS locator in your smart phone you open a whole new world of irresistible connectivity. A friend of mine recently demonstrated the app FourSquare on his iPhone while shopping at the local grocery store. I was mildly interested to see that there were three other FourSquare users in the Berkeley Bowl at the same time as us. I would have been considerably more interested to learn if friends or acquaintances of mine were nearby, or around the corner — something that would be extremely easy if my Facebook network or Gmail contacts were mapped to my mobile whereabouts.

More important, Google is hoping that its ability to figure out what is “relevant” will translate into something more than just a few useful search results.

Chris Thompson:
If you’re looking for a good nearby restaurant, Google Buzz will let you scan all the public posts about establishments in your area. You can even navigate this visually, placing yourself on Google Maps and scanning a universe of public comments about anything posted in your immediate vicinity.

This is not only useful; it’s a stab at changing the paradigm of social media. With Google Buzz for Mobile, Google is attempting to make where you are and where you’re going the most important criteria for ranking status updates and posts.

In other words, Google Buzz will try to show you what’s most useful to you, using your network, depending on where you are and what you are doing.

At PoynterOnline Will Sullivan points to the obvious corollary: The potential for targeted advertising is immense. The more Google knows about what you like and where you are the easier it will be for ads to pop up on your phone that are genuinely useful. (Or genuinely annoying.)

Google’s rivals are desperately pooh-poohing Google Buzz as nothing new. But they’re just putting on a brave face. In the future, we’re all going to be using smart phones as our primary interface to the networked world. Apple, Microsoft, Facebook, Google — everyone knows that. Whoever makes that phone most useful to us as we negotiate our way through our lives will be well on its way to becoming the most powerful corporation on the planet. World domination, indeed.

Top 50 Facebook pages

From Viral Blog:
Facebook has been a revelation this year and will achieve much more the next coming year(s). Many people created their own profile but so have brands.

The Big Money helped out in creating ranking of the brands that are currently making the best use of Facebook. Various metrics—including fan numbers, page growth, frequency of updates, creativity as determined by a panel of judges, and fan engagement—were factored into each page’s score and ultimate rank on the list.

200 millions uses Facebook!

Congratulations, yesterday over 200 millions has/is using Facebook! In this video (only available if you’re a member of Facebook, but I’ll guess everybody is!) Mark Zuckerberg says “Growing rapidly to 200 million users is a really good start, but we’ve always known that in order for Facebook to help people represent everything that is happening in their world, everyone needs to have a voice.”
[…]
“There are still many more people and groups in the world whose voices we want to connect with everyone who wants to hear them. So even as we celebrate the 200 millionth person and all of you using Facebook today, we are working to bring the power of sharing to everyone in the world
.”
Facebook
The intriguing question is of course, where will Facebook go next? Anyone got any ideas?