Tag Archives: arbeiderpartiet
Politikk og ekstremværet
Jens Stoltenberg uttalte på Debatten på NRK torsdag 23. mai at “det ligger utenfor vår kompetanse å hindre flom”. Det er en uholdbar ansvarsfraskrivelse.
7. mai i år la regjeringen fram stortingsmeldingen ”Klimatilpasning i Norge”. Den pekte blant annet på at nedbøren i Norge har økt med 20 prosent de siste hundre årene, noe som fører til flere flomkatastrofer. Tre uker senere har store nedbørsmengder og rask vårsmelting skapt en såkalt tiårsflom i flere områder på Østlandet. Ekstremflom var det også i 2010 og 2011, og nedbørsrekorder har blitt brutt flere ganger de siste tiårene. Jens Stoltenberg har rett når han sier at det er naturen som fører til flom. Men når dette skjer stadig oftere, er det fordi vi mennesker endrer klimaet på jorden. Det er vi som har skapt klimaendringene, og vi som har ansvar for å forhindre at de løper løpsk.
Flommen i Gudbrandsdalen førte til at flere hundre mennesker ble evakuert. Heldigvis lever vi i et av verdens rikeste land, hvor vi kan ta vare på flomofrene. Ikke alle er så heldige. På verdensbasis antar Flyktningehjelpen at rundt 20 millioner mennesker er drevet på flukt som følge av ekstremvær. Mange av disse er svært fattige, og får lite hjelp etter at katastrofen har rammet. Været oppfører seg akkurat slik klimaforskerne har forutsett. Det er opp til oss å bestemme oss for når vi har fått nok.
Verdens nasjoner har blitt enige om at temperaturen ikke skal stige mer enn to grader. I følge fremstående klimaforskere vil dette føre til at flere nasjoner vil ligge under vann ved slutten at dette århundret. Øker vi temperaturen mer enn to grader advares det mot dramatiske endringer i det miljøet og klimaet vår sivilisasjon er tilpasset. Dette er sterke ord fra forskere. Dette er enda sterkere ord når vi vet at vi allerede har funnet fem ganger mer olje, kull og gass enn vi kan forbrenne om vi ikke skal gå over to grader.
Noen er nødt til å la sine oljefunn ligge. Dagens stortingspartier tar ikke dette innover seg. Selv Lofoten, vårt mest verdifulle område, vil de fleste åpne. Hvor er det da vi ikke skal bore? Politikken som både Arbeiderpartiet og Høyre fører vil mest sannsynlig gi oss mer ekstremvær, og flere slike flommer som vi har sett den siste tiden. Derfor må vi, som et rikt land, gå foran og si at nok er nok. Norge har de menneskelige og økonomiske ressursene til å vende blikket vekk fra fossil energi, over til fornybar energi og grønn industri. De Grønne er det eneste partiet som har et program med klare svar på de store utfordringene vi står overfor. Vi ønsker en nedtrapping av petroleumsvirksomheten og vi vil legge om til et mer bærekraftig og robust samfunn som ikke bidrar til klimaendringer, og som er godt rustet til å møte de endringene som er uunngåelige.
Arbeiderpartiet 125 år – gratulerer!
Hurra for Arbeiderpartiet. Partiet har bursdag og blir 125 år idag! Og det må man jo gratulere! Ikke noen annen bevegelse i dette landet har satt et slikt preg på Norge som det AP har gjort.
Men har AP idag noe for seg? Har sosialdemokratiet som ideologi noe for seg? Hva står Arbeiderpartiet for idag, annet enn sin egen gjentakelse om trygghet – trygghet for velferden, trygghet til å styre, trygghet for økonomien osv. 
Kjell B. Alstadheim i Dagens Næringsliv skriver idag – og setter det selvsagt på spissen “Hvis velgerne blir usikre på om Stoltenberg kan gi trygghet mot terror, er det ikke sikkert at de synes det er nok at han kan gi trygghet for oljefondet. For AP er ‘trygghet’ blitt et utrygt ord”.
For meg er idag Arbeiderpartiet ensbetydende med “på stedet hvil”. Og der ligger vel sosialdemokratiets problem. AP er, i de aller fleste tilfeller, med rette kritisert for å være staten! Ikke en dynamisk politisk organisasjon som er en del av den offentlige debatten – uten den evige forsvarer av det som er, statsapparatet med byråkrati og regler. Klarer AP å mobilisere nytenkning? Klarer man å fremme nye tanker for hvordan samfunnets utfordringer skal løses? Eller tenker AP fortsette være “betong”-partiet, som skal fortsette pumpe opp all olje og gass vi har i Nordsjøen, alt under overskriften “trygghet”.
Jeg har ofte kritisert Arbeiderpartiet og dets politikk, og det tenker jeg fortsette med – men idag er det bursdag, og bursdagsbarn er man snill med – så gratulerer med dagen Arbeidepartiet.
Oslopakke 3
Her er debattartikkel publisert i Budstikka forrige uke:
Arbeiderpartiet og Høyre har i Budstikka under sommeren prøvd å overbevise oss som bor i Asker og Bærum at Oslopakke 3 er bra for oss. Det er den ikke! Nå er det på tide for de som bryr seg om miljøet i fremtiden å si fra! 
Oslopakke 3 vil verken bedre fremkommeligheten, miljøet eller klimagassutslippene i Bærum, Asker eller Oslo. Vi mener flere av veiprosjektene i den vedtatte revisjonen er i strid med målsettingene i Oslopakke 3. Når målene er større andel kollektivtrafikk, flere gående og sykende, samt å redusere miljøproblemene og bidra til en god stedsutvikling, kan ikke kapasiteten på bilveinettet økes. Imidlertid er det dette som vil skje når det skal bygges ny eksempelvis en E 18 – Vestkorridor og mellom E 16 Sandvika – Vøyen. De prioriteres i perioden 2013-2016, foran prosjekter som for eksempel Fornebubanen.
Alle disse veiprosjektene vil bidra til å generere mer biltrafikk ute i lokalmiljøene og inn mot Oslo sentrum. Hvor skal alle disse bilene parkere, når Oslo allerede nå har begynt å legge restriksjoner på sine parkeringsplasser? På kort sikt blir det muligens bedre for de som kjører bil. Men når fler mennesker flytter til ytterområdene i Asker og Bærum og skal begynne belaste veinettet, da blir resultatet på sikt de samme køene som i dag.
Selv det gamle klimaforliket fra 2008 sier at det skal utarbeides klimabudsjetter for nye infrastruktur-prosjekter. Dette er ikke gjort for den gigantiske Oslopakka. Miljøpartiet De Grønne mener det er uansvarlig av det politiske flertallet å vedta en så omfattende plan uten å kjenne konsekvensene for regionens klimautslipp. For mange av kommunene i Akershus står utslippene fra samferdselen allerede for over 50 % av totale klimagassutslipp.
Vi er enige i at staten må bidra med betydelige midler til utbygging av kollektivtransport. Men da må lokalpolitikerne evne å prioritere det viktigste først og tydelig signalisere at de tar sin del av ansvaret. Nå har våre lokalpolitikere i Akershus vedtatt en ”veipakke”, ikke at veksten i transporten skal tas med kollektivtrafikk. Vi oppfordrer derfor ansvarlige representanter på Stortinget til å stoppe Oslopakke 3 og sende den tilbake til fylkene Oslo og Akershus for ennå en revidering.
At Høyre og Arbeiderpartiet prøver å fortelle at dette er en satsing på miljøet og et satsing på kollektivtrafikk, det er rett og slett en bløff som nå er gjennomskuet.
16 millioner
Nok en gang kommer det frem tall som viser hvem som besitter den reelle politisk økonomiske makten her i landet. Fagforbundet legger inn 16 millioner, pluss 3 millioner i egne avisannonser, i støtte til Arbeiderpartiet/SV/Senterpartiet. Dette ifølge dagens artikkel i Dagens Næringsliv.
Jeg forstår Jan Davidsen meget godt, det er klart at han skal fremme sine medlemmers interesser – men jeg mener det er et demokratisk problem når en part kan bruke mer enn det “hovedfienden” Høyre/Frp legger inn sammen!
Den nåværende regjeringen er veldig flinke på å lovregulere sak, og på samme måte som man gjør i USA, og hvor fortrinnvis representanter fra venstresiden uttrykker “at valgkamp som i USA vil vi ikke ha – man kjøper seg stemmer” – noe tilsvarende skjer her i Norge, i valg etter valg. Jeg har skrevet om dette tema tidligere.
Det er på tide å rydde opp i valgstøtteordningen – alle partier bør ha like muligheter! På samme måte som venstresiden sier i all annen form av politisk argumentasjon så ser det ikke ut slik når det handler om økonomisk støtte og sponsring av fagbevegelsen.
Og bare for å være tydelig, det er ingen som skal tro at Fagbevegelsen gir disse pengene til AP/SV/SP bare for å være hyggelig, de krever politisk uttelling for sin støtte. Vi vet jo alle, “there is nothing called a free lunch”!
På villspor
Libe Riber Mohn, Arbeidpartiets byrådslederkandiat i Oslo uttrykte tidligere idag på Østlandssendningen noe som fikk jeg til å virkelig bli hoderystende.
I debatten med Høyres byrådsleder Stian Berger Røsland sier Riber-Mohn følgende: “seks av ti barn som begynner skolen kan ikke norsk“.
Er dette en forsnakkelse, er det brist på kunnskap – eller hva?
Uansett, når man står frem som et alternativ til å styre Oslo som burde man ha mer peiling enn å komme med slike uttalelser. Riber-Mohn er her på fullstendig villspor! 
Hvor kommer dette tallet fra? Bergens Tidendes Faktasjekk er koblet på saken, vi får se hva som kommer ut av det! Her er sendingen fra NRK, uttalelsen kommer etter ca syv minutter.
Nei til eiendomsskatt!
Som i de fleste andre partier er Miljøpartiet De Grønne delt i synet på eiendomsskatt. Frp eksempelvis sier nei prinsipielt, men i praksis et det gjennomført mange steder der Frp har politisk makt. Arbeiderpartiet sliter med samme sak. Oslo MDG går inn for det, Akershus MDG og Bærum MDG sier nei.
Slik boligpolitikken i Norge er utformet MÅ hver og en av oss ha en plass å bo. Enten vi eier eller leier er dette et faktum på lik linje med at vi alle må puste. 
Vi betaler ikke skatt for å puste, men vi betaler skatt for å bo i form av eiendomskatt i mange kommuner. Enten man eier eller leier gir denne skatten en usosial og er total uakseptabelt belastning på hver enkelt av oss. Den rammer alle likt, uavhengig av inntekt, status og økonomisk handlefrihet. Som eier betaler du skatt av noe som banken ofte i realiteten eier, og som leietaker blir konsekvensen at du må betale høyere husleie.
Spekulativ eiendomsforvaltning bør man finne skattemessige løsninger på, men å dobbeltbeskatte for å bo hører ikke hjemme i et grønt parti.
Derfor sier jeg nei til eiendomsskatt!
To sider av samme sak – skolepolitikk!
Min debattartikkel om forskjellen i skolepolitikken mellom høyre og venstresiden, publisert idag i Budstikka:
I Budstikka kommer det fra tid til annen diskusjonen om forskjellene i skolepolitikken til Bærums største parti Høyre og dens største utfordrer Arbeiderpartiet. Debatten om Bærumskolen presenteres som om det er fundamentale forskjeller mellom høyresiden og venstresiden.
Hvordan skal kanskje landets fremste skoletilbud bli enda bedre? Denne fremstillingen tjener til de store partienes fordel, men skjuler at det egentlig er stor grad av konsensus mellom disse partiene.
Hvis man går Høyre og Arbeiderpartiet/SV nærmere i sømmene blir det klart at det kun er nyanseforskjeller mellom de to blokkene, og at man må se til andre partier for å finne en politikk som bygger på at elevene er mennesker og at det derfor må føres politikk som baserer seg på mennesker og ikke på samfunnsøkonomi.
En myte om at det er stor forskjell mellom partiene er knyttet til synet på obligatoriske tester. Høyre blir angrepet for å ville teste mer, men de rødgrønne omfavner selv både nasjonale prøver, PISA, PIRLS og TIMMS for å nevne noen. Dette er tester som stjeler mye tid og som gir ufullkomne bilder av tilstanden i skolen, men som like vel får sette
dagsorden i såvel det høyrestyrte byrådet som i det rødgrønne Kunnskapsdepartementet.
Målstyring ved bruk slike tester er altså ansett som god politikk i begge leire.
En annen myte er knyttet til teoretiseringen av skolen. De rødgrønne fremstiller det som om deres politikk står i motsetning til Høyres visjoner og viser til at de vil innføre valgfag i ungdomsskolen. Dette er lite betryggende når vi vet at Arbeiderpartiet, SV og Høyre har stått sammen om gjennomføringen av de to største teoretiseringsprosjektene vi noen gang har sett i norsk skole, nemlig Reform 94 og Kunnskapsløftet. Hva hjelper to timer valgfag i uka når realfagene fremdeles er de samme?
Den fundamentale forskjellen mellom de store partiene og De Grønne er at vi vil bygge skolen rundt de unge menneskene, lærerne og pedagogene som har sin hverdag i skolen, og ikke rundt samfunnsøkonomiske fremskrivninger fra OECD og EU. De store partiene står blottet mot internasjonale trender som det ikke er noen garanti for at vil virke i Norge. Et symptom på dette er knefallet for en teoretisk skole styrt av internasjonale standardiserte tester og tankene som Bærum Høyre har om å innføre karakterer i ungdomsskolen er et tydelig tegn på dette.
Å fremstille partiene som at de er dypt uenige i slike viktige spørsmål gir inntrykk av at det er meningsfullt å velge den ene fremfor den andre. Denne uenigheten stikker ikke særlig dypt, men når valgkampen nærmer seg hausses den opp og er ikke egnet til annet enn å villede.
Partilederdebatten
Da er den unnagjort, årets første partilederdebatt på TV2 og NRK. 
Og hvem vann? Jeg synes at både Hareide og Skei Grande gjorde en god figur, Hareide var overraskede offensiv i starten. Til tross for at debatten ble kjørt av partilederne i Stortingspartiene omhandlet akkurat det som vi går til valg på, barnehager/skole, helse og omsorg som ble fokus – omtrent 8 at ti skattekroner går jo til disse lovpålagte formålene i kommuene.
Debatten ble god og intens, hvor Stortingspartiene fikk fremmet sine kjernesaker og gir en god indikasjon på debatt tonen fremover.Nå gleder jeg meg til de lokale debattene, ikke minst mandagens debatt om skolepolitikk i Bærum.
Da skal jeg fortelle om hva vi i MDG vil gjøre med skolen i årene fremover.
The discussion is heating up
It has been a busy couple of weeks, back at work, writing a lot about the digital possibilities out there, commented a lot in VG about the politicians use of social media, been in a discussion on TV2Nyhetskanalen together with @jilltxt and @SVHeikki on the same matter – and trying to follow the discussions in the media about the forthcoming election.
So, what can I say, more than I will post short ones for the next month…
Todays theme: The intensity on Twitter! And I feel it actually is, the closer we get to the elections, the higher people intend too shout. Is it a good thing, not really, but on the positive side, there is a lot too be said and people are really engaged in politics. Should we go for oil up North, should Siv Jensen be prime minister, should Jens Stoltenberg just lead a government of Arbeiderpartiet if the opposition can’t agree??
Just hook up on Twitter and follow the heat, it’s fun and you will always pick up something. There are a lot of good people with good ideas out there!
Continuing the debate in VG
It came to my attention yesterday that Arbeiderpartiet featuring Norway’s prime minister had a put an ad on Sidereel.com, a website which is on the MPAA blacklist as dubious, distributing illegal meterial. When the article was published today in VG I had some reactions from both Google and Arbeiderpartiet of course.
The reason for my criticism is simple:
The customer, is this case Arbeiderpartiet, should be very careful where they place their ads, since it’s about their reputation. The government have had a very strong policy about filesharing, and then see an ad with the Prime Minister in that setting, well, it speaks for itself…
Exhausted
A great INMA seminar about politics and social media earlier today. Thanks to Sindre F. Beyer, Arbeiderpartiet, Hanne Bjerknes, Høyre, Tone Liljeroth, FrP, Marius Myhrvold, ColtPR, Marius Eriksen, Sermo Consulting, Thomas Moen, 4AM, Jan Omdahl, Dagbladet for making this such a great day.
A lot of Twitter and LiveStreaming – I will post it as soon it’s available.
The photo is taken by Marius Eriksen during the debate:
Is she the Obama of Norway?
In a way I have the greatest sympathy for Hadija Tajik, a candidate for the Norwegian Labour Party (Arbeiderpartiet) as she will become the trail and error case – does social media comes in handy running for office?
Together with the production company CIK who is making the campaign for here, they will do whatever they can to promote her, and hopefully, land her a seat in the Norwegian congress, Stortinget.
I have no doubt in my mind that she is well qualified for the position, but where I have my doubts, it’s that this campaign doesn’t come from her. It’s kinda’ produced and put together without the feeling inside, which good political campaigns have done so far.
But yet, I wish her the best and I’m curious on how it will work out.
I wonder if Jens and Arbeiderpartiet will show this one again ?
It’s funny in a way, and making people laugh but one of the few things making people vote for Arbeiderpartiet in the forthcoming election.
Take a look: Kinoreklame Ap
The Norwegian Fortune-Teller
It’s amazing, one of the more profiled representatives in the Norwegian congress, Ms Saera Kahn, has decided to resign because of the calling to some fortune tellers, to a cost of approx. 40 000 NOK the last quarter.
Since she is representing Arbeiderpartiet and the Government – and since they are doing a lot of strange this, I really could understand why she wants to know about the future! Here is a link in Norwegian from todays paper.
Shame on Jens Stoltenberg, Arbeiderpartiet and Senterpartiet!
Faced with record numbers of refugees seeking asylum in Norway, the government on Wednesday announced moves to make it harder for them to stay in the country.
Running away from it’s responsibilities in this very delicate and emotional matter I really don’t know how this Government will face it’s voters. I’m very curious to see Jonas Gahr Støre defending this
on the international arena…
The reason for this is, I think, a very desperate way on staggering the FRP increase in the polls, and somehow still stay in power at the next election 2009.
To more points; there are today something like 4 millions refugees in the world, and 15000 comes to Norway. Well, shouldn’t the richest country in the world have the financial means to taking care of people in need?
And the second one which is more on the side: the political differences in Norway is no longer between the Government and the opposition, it’s within the Government itself!
The sellout from the Norwegian Labor Party
What a heading… well, it comes down to the agreement between LO and NHO (we’re talking norwegian here) – and as many comments was, it’s a sellout for the Norwegian Labor Party. An agreement whichm one cost billions of NOK and second, just undermines he idea of supporting the “working class”, rephrase: giving the 40′ – generation all what they want and don’t think about the future. I do disagree with the chairman of FRP, Siv Jensen most of the time – but in a debate last night she had a point. How could the government, especially the Labor Party, refuse to give the senior citizens with the lowest benefits the needed money, the reason for this was the lack of money….. – and instead give that amount and much more to the people who are ok? I’m not saying that there isn’t any need to the ones with the lower incomes, but this, this is pure a sellout to win the election in a couple of years.
And besides that, it’s us, the 60′s and 70′s generation who have to pay for it…
Why I don’t write anything about the Norwegian goverment
It’s basically shooting on a sitting duck, they have done so many strange things during their 18 months in office, so it’s kinda’ cheap. But trust me, I will be back in this matter, somehow it can’t get uncommented…