Som muligens noen av dere kjenner til så er jeg veldig glad i å gå på ski, spesifikt langrenn. Derfor er det naturlig at Vasaloppet er det store målet! Ni mil i verdens eldste og største langrenn.
Derfor syntes jeg det var litt morsomt når jeg oppdaget Team Xtra Personnel appen: , en stakningsapp.
For langrennsnerder et supert tips og en sikker vinner. Er det noe du trenger å trene på foran Vasaloppet så er det staking, Det er bare å spørre Petter Northug. Uten sammenligning for øvrig har jeg selv kjørt mye stakeintervaller den siste måneden, med noe mer beskjedne mål.

Uansett, jeg legger inn dette tipset på Vasaloppets Facebook-side: . Jeg tenker at dette må være noe for alle de som skal delta i alle versjoner av Vasaloppsuken. Ettersom jeg ikke får noen form av kommentar, det hadde jeg nesten forventet, går jeg inn på morgenen på Facebook for å se om noen har sagt noe som jeg har gått glipp av.

Men nei – den er fjernet! Jeg forstår ingenting.

Derfor skriver jeg en kort melding på Vasaloppets Facebook-gruppe igjen og spør hvorfor. Jeg blir nysgjerrig, er det av markedshensyn, er det for at man ikke ønsker reklame for lag som stiller til start, er det for at de tror jeg produktplasserer ?

Hva skjer: De fjerner spørsmålet også uten kommentar!

Så, her sitter jeg og forstår veldig lite. Som fagmann er jeg hoderystende – vet de ikke hvordan sosiale medier og Facebook fungerer? Hvorfor håndterer de en av Sveriges sterkeste merkevarer på denne måten?
Sensur godtar jeg ikke, svar på enkle spørsmål er helt ok.

Veldig ille så langt fra Vasaloppet!

Nå kan jeg jo oppsummere starten på året – bursdag har man hatt, med stort oppslag i Budstikka – men det kanskje aller morsomste i disse jule- og nyttårtider var intervjuet med Bjørg Thorhallsdottir. For de av dere som ikke vet hvem hun er så er hun, ved siden av sitt virke som kunstner, hjernen og hjertet bak prosjektet Hjertefred. En lavmælt og varm hyllest for å feire de vi har mistet og hylle de gode minnene til de.
Å bli utnevnt som hennes favorittpolitiker i Bærum er en stor ære – og ikke minst – en god inspirasjon for oss i MDG utover året! Det betyr bare at vi blir lagt merke til!

Nå begynner snart sesongen med årsmøter både innen politikk og idrett og bloggen, så mye nytt kommer til å skje!
Jeg vil passe på å ønske deg et godt 2012!

Godt skrevet fra Gawker, og isteden for at jeg skriver noe tilsvarende mener jeg dette er viktig å tenke på – derfor klipper jeg bare en del rett ut fra artikkelen:
——————————————————————————————————————
In the days after Steve Jobs’ death, friends and colleagues have, in customary fashion, been sharing their fondest memories of the Apple co-founder. He’s been hailed as “a genius” and “the greatest CEO of his generation” by pundits and tech journalists. But a great man’s reputation can withstand a full accounting. And, truth be told, Jobs could be terrible to people, and his impact on the world was not uniformly positive.

The internet allowed people around the world to express themselves more freely and more easily. With the App Store, Apple reversed that progress. The iPhone and iPad constitute the most popular platform for handheld computerizing in America, key venues for media and software. But to put anything on the devices, you need Apple’s permission. And the company wields its power aggressively.

In the name of protecting children from the evils of erotica — “freedom from porn” — and adults from one another, Jobs has banned from being installed on his devices gay art, gay travel guides, political cartoons, sexy pictures, Congressional candidate pamphlets, political caricature, Vogue fashion spreads, systems invented by the opposition, and other things considered morally suspect.

Apple’s devices have connected us to a world of information. But they don’t permit a full expression of ideas. Indeed, the people Apple supposedly serves — “the misfits, the rebels, the troublemakers” — have been particularly put out by Jobs’ lockdown. That America’s most admired company has followed such an un-American path, and imposed centralized restrictions typical of the companies it once mocked, is deeply disturbing.

But then Jobs never seemed comfortable with the idea of fully empowered workers or a truly free press. Inside Apple, there is a culture of fear and control around communication; Apple’s “Worldwide Loyalty Team” specializes in hunting down leakers, confiscating mobile phones and searching computers.

Apple applies coercive tactics to the press, as well. Its first response to stories it doesn’t like is typically manipulation and badgering, for example, threatening to withhold access to events and executives. Next, it might leak a contradictory story.

But Apple doesn’t stop there. It has a fearsome legal team that is not above annihilating smaller prey. In 2005, for example, the company sued 19-year-old blogger Nick Ciarelli for correctly reporting, prior to launch, the existence of the Mac Mini. The company did not back down until Ciarelli agreed to close his blog ThinkSecret forever. Last year, after our sister blog Gizmodo ran a video of a prototype iPhone 4, Apple complained to law enforcement, who promptly raided an editor’s home.

And just last month, in the creepiest example of Apple’s fascist tendencies, two of Apple’s private security agents searched the home of a San Francisco man and threatened him and his family with immigration trouble as part of an scramble for a missing iPhone prototype. The man said the security agents were accompanied by plainclothes police and did not identify themselves as private citizens, lending the impression they were law enforcement officers.

Steve Jobs created many beautiful objects. He made digital devices more elegant and easier to use. He made a lot of money for Apple Inc. after people wrote it off for dead. He will undoubtedly serve as a role model for generations of entrepreneurs and business leaders. Whether that’s a good thing or a bad thing depends on how honestly his life is appraised.

Ja, jeg får vel nesten si det, slutten av september og alt! Og som vanlig for mitt vedkommende avsluttes den med Friends Golf.
Vi har de siste 20 årene (en innrømmelse at man blir eldre…) reist til Himmerland i Danmark hvert år, denne helgen i september. Sånn ble det ikke i år – Himmerland “glemte” fortelle oss at de graver opp banen når vi bestilte og hadde ikke noe å tilby. Men vår bestilling ville de allikevel ha, men nei! Vi reiste til Sverige og Varberg GK.
To fantastiske baner med helt strålende greener. Temmelig fornøyd for eget vedkommende, det ble to andre plasser. Men, det kunne jo være to førsteplasser, ledet foran siste runden med syv poeng, men hadde ingen kontroll på drivene som havnet øst og vest, og dermed ble hele forspranget spist opp. Samme sak skjedde nesten på klubbmesterskapet, men da spilte jeg mye bedre. Spilte til handicap og hadde tre langputter på ca 8 meter som gikk i, dermed 74 netto, men tapte på høyere handicap.
Uansett er det veldig hyggelig å skravle, spille golf og kose seg i gode venners lag.

Nå er sesongen over og er i prosess med nye muligheter, både jobbmessig og politisk. Ser frem til en spennende høst. Og neste store idrettsprosjekt er jo Veteran NM i Bergen i håndball om en måned, i år skal det bli final..

Skal vel innrømme at det etter en intens valgkamp så er det litt dagen etter denne uken. Til tross for av vi i MDG gjorde et fantastisk resultat, så var vi litt for nære flere steder for at jeg skulle være helt fornøyd. Ingen plass i Bærum, ingen plass i Akershus fylkesting, få plasser unna andre mandatet i Oslo.. Betyr bare at vi skal jobbe intenst mot stortingsvalget om to år.
Vi startet på tirsdag, Akershus MDG hadde styremøte og jeg opplevde at vi startet en god prosess på hvordan vi skal jobbe de nærmeste årene. Det er satt ned en mediagrupe, en fylkespolitisk gruppe som jeg fikk gleden av å lede, en organisasjonsgruppe – vi gjør de rette tiltakene, nå er det bare å begynne jobbe.

Ellers så er det golf som gjelder for meg helgen som kommer, Friends Golf har sitt 20-års jubileum på Varberg GK. Skal bli veldig morsomt å treffe gutta igjen. Føler meg dessuten i god form, bra balltreff i senere tid og klarer å putte ser det ut som, gleder meg voldsomt!

Å ja, glemte nesten – Facebook har fortsatt ikke sagt noe!

Kan jo ikke bare skrive masse om politikk, inimellom må det jo også bli fag! Glede! INMA’s Faggruppe for Innsikt og Trender har gjort en intervju omkring hvordan valgkampen er blitt forandret med alle de nye tekniske mulighetene som finnes.
Jeg intervjuet Miljøpartiet De Grønnes nasjonale talsperson Hanna Marcussen omkring hennes tanker – det er bare å klikke å se:

Jeg har tenkt litt over dette; “Tenker og forstår ikke helt: hvorfor er det så stor forskjell på kontakter folk har på LinkedIn og Facebook” – det var gårsdagens Twitter-melding.

Så fikk jeg noen kommentarer på dette:
og alle har jo rett. Men, da stiller det fler spørsmål. Er det virkelig så stor forskjell på hva man gjør privat og hva man gjør som profesjonell? Hva er det som gjør at man ‘bare’ bruker Facebook som et sted for privat fjas og fanteri (sitat GryMonicaH)?

Jeg trodde og nå tenker jeg bare høyt, er det ikke slik at man også ‘bruker’ sine venner i forretningssammenheng? Er det ikke slik at mange mennesker som man møter på eks. studier, fortsetter man å holde kontakten med og kan gjøre business med senere i karrieren?
Eller er det så enkelt at vi ønsker å holde privatliv og det som vi jobber med adskilt og ikke forstyrre hverandres områder? Eller kan det være så enkelt at vi ikke helt vet selv hvorfor vi bruker de sosiale nettverkene forskjellig? Og, hvis man da ser på den private bruken av Facebook – hvordan ønsker vi dele opp denne?
Skal vi gjøre samme segmentering som vi gjør mellom LinkedIn og Facebook – en for nåværende venner og en for tidligere venner, eks-kjærester, tidligere klassekamerater, foreldre, barn osv.
Jeg har, enda, ingen konklusjon eller svar på dette, vil bare stille spørsmålet, muligens fra et litt filosofisk perspektiv. Er vi såpass bevisste på hva vi gjør eller følger vi bare hva alle andre gjør og tror at man skal gjøre?

Så enkelt er det faktisk! I gårsdagens Kommunikatøren, som kom som bilag i Finansavisen, sa jeg noen ord om dette. Hva mener du? Er jeg på villspor, eller har det noe for seg?
Du kan jo også se hva jeg har sagt om samme tema på Bedrift 2.0 serien, første episode omhandler jo akkurat det, innhold.

Etter en sommer hvor jeg har vært offline, bokstavlig talt, er det dags for å begynne igjen med alle former av sosiale medier. Og da passer vel da bedre enn trailers til The Twit Network og The Video Website, aner jeg ironi og sarkasme…

http://www.youtube.com/watch?v=putQn89TQzc

http://www.youtube.com/watch?v=kfEzHdWKOoQ

Good an old passion is back! Pictures and photos – here is some small samles from the past month…