Category Archives: Misc
Kom du skjønne april
Joda, april er underveis men jeg kan ikke helt tro det. Kikker ut av vinduet og oppdager mange minusgrader om natten og fortsatt snø på bakken. Men, igjen, alle tegn er der; langrennsesongen er over – håndballsesongen er over (i år ble jeg og ØHIL kretsmestere, for første gangen i klubbens historie!) – golfsesongen har ikke helt kommet igang enda, men US Masters begynner – noen dårlige fotballkamper i Tippeligaen er blitt spilt (Brann gjør det overraskende bra!) – og sist, men ikke minst, landsmøtesesongen for de poltiske partiene er i gang. Vi i De Grønne har vårt landsmøte den 26-28 i Oslo.
Bærum MDG aksjonerer mot åpningen av gågaten i Sandvika
Hvis vi begynner med det siste først. MDG har siden landsmøtet i fjor jobbet med både et nytt prinsipprogram og et nytt partiprogram. Når det omhandler prinsipprogrammet har partiet kommet frem til et godt nytt forslag som jeg helt støtter. Når det omhandler partiprogrammet så har programkomiteen gjort en strålende jobb. Flere høringsrunder har gått ut til partiets medlemmer og i andre runde sendte lokal- og fylkeslag inn sine programforslag.
Dermed har gitt et partiprogram som kommer til å skape gode og kraftfulle debatter. Min store innsigelse er økonomipolitikken. Jeg mener at mange av forslagene som forelå i det opprinnelige utkastet er defensivt og mer symbolpolitikk, enn reell utvikling av en alternativ økonomisk modell som et grønt parti er tjent med. Innspill er levert, debattforslagene er på plass – nå er det dags for “du skjønne april” å vise sitt rette ansikt.
DET BLÅSER HARDT PÅ TROPPENE
fra Natt og Dag og Hanna Stoltenberg: så bra at jeg låner denne!
Feminism
Mange undersøker leggene sine, fremfor synspunktene sine, når de skal avgjøre om de er feminister.
Dette er kun en lite utvalg av de mange kjente kvinnene som i det siste har tatt offentlig avstand fra feminismen. Uttalelsene fikk oppmerksomhet både fordi alle personene sitert er suksessfulle kvinner med egne karrierer, men også fordi de avslører hvor forvirret selve definisjonen på feminisme er blitt. Selv syntes jeg det er vanskelig å avgjøre om det er et steg i riktig retning at uavhengige kvinner ikke ser på seg selv som feminister. Om det betyr at samfunnet har utviklet seg så mye at i hvert fall noen kvinner kan tillate seg å være “kjønnsblinde”. Eller om det er et dårlig tegn at selv kvinner i politiske og kulturelle maktposisjoner føler de må sky begrepet for ikkeå fremmedgjøre mannlige kolleger og/eller bli fiksert i en statisk rolle.
Problemet er delvis at feminismen har blitt levende begravd i en haug av stereotyper. Mange undersøker leggene sine, fremfor synspunktene sine, når de skal avgjøre om de er feminister. Det finnes en etablert antagelse om at det eneste feminister gjør er å spre edder og galle på menn og pene damer. Noe som hindrer alle som verdsetter begge i å engasjere seg i det egentlige innholdet. Og selv om det er fristende å henvise til en valgfri søkemotor, “feminisme” pluss spørsmålstegn, bør man ta seriøst det faktum at mange lar seg skremme av begrepets piggete inngangsportaler. For eksempel hadde Katy Perry, i forkant av sin uttalelse, fått krass kritikk av den kjente feministen Naomi Wolf for sin musikkvideo “Piece of Me”, der Perry teiper puppene og verver seg til militæret etter å ha blitt dumpet av kjæresten. Latterlig? Ja. Ødeleggende? Ikke så veldig.
“Likestillingen er en myte,” sa Beyonce nylig til herrebladet GQ. “Av en eller annen grunn ser alle ut til å akseptere det faktum at kvinner ikke tjener like mye som menn. Og la oss være ærlige, penger gir menn makten til å styre showet. Det gir dem makten til å definere verdi. Til å definere hva som er sexy, hva som er feminint. Det er idiotisk.” I motsetning til de ovenstående damene, er ikke Sasha Fierce redd for å drøfte kjønnspolitikk i den glansede pressen. De lettkledde bildene som akkompagnerte saken gjorde likevel at mange kalte henne en hykler. De mente det var vanskelig å få frem budskapet med så bittesmå truser. Vil det si at enhver kvinne som liker å snerre litt sexy til gutta i undertøyet ikke kan støtte opp om feminismen? Jeg sier som feminist/sex-blogger, Sugar Tits: “Beyonce i lær er nøyaktig hvordan patriarkatets fall ser ut.”
Det finnes en etablert antagelse om at det eneste feminister gjør er å spre edder og galle på menn og pene damer.
At hun i tillegg bruker et herreblad, hvis header når jeg besøker hjemmesiden frister med puppekåring, som talerør, er faktisk snedig dersom man ønsker at feministiske budskap skal nå ut til andre enn feminister. Det er der endringen ligger. Hiten “Run the world (Girls)“ og den tilhørende videoen, er nok mer virkningsfylt enn Simone de Beauvoir om man vil “markedsføre” feminisme til den yngre mediegenerasjonen.
Lignende raste det i februar en debatt her hjemme rundt den prisbelønte tv-serien Girls, og hvilket budskap den sendte til jenter. Skribent Guri Idsø Viken mente den klønete sexen serien delvis har blitt kjent for, var for fokusert på mannens nytelse og etterlyste dildoene, fordi “feminister kan sex”. Med andre ord, hvis man suger i senga (harr harr), er man ikke feminist? Seriens skaper og hovedrolleinnhaver, Lena Dunham, bruker kroppen sin uten skam for å utfordre oppfatningen om at kvinner ikke skal gjøre noen ukomfortable. Det er ekspressivt i seg selv. Dersom man setter som krav at all underholdning, hvis mål er å endre de flate idealene som rettes mot kvinner, må være hundre prosent politisk korrekt, vil man ende opp med et glissent utvalg.
Feminisme skal ikke være en pludrete jenteklubb uten kritisk sans, men dersom man ønsker at nye generasjoner med jenter og gutter skal ta til seg budskapet, må man kanskje revurdere strategi. Noe av poenget med likestilling er jo at man skal møtes som individer, og ikke som en enorm samlebetegnelse. “Det viktigste jeg lærte av å skrive boka Girldrive,” uttalte forfatteren Nona Willis Aronowitz, “er at spørsmålet ’er du en feminist?’ er kjedelig.” Aronowitz reiste rundt og intervjuet en rekke kvinner i forkant av boka. “Vi stilte det spørsmålet og fikk noen generiske bullshit-svar. Med en gang vi beveget oss videre, og spurte om kvinners faktiske liv, det var da vi fikk de ærlige svarene. ’Er du en feminist’ er ofte en dødfødt start. Men når du spør noen, ’hva ved å være kvinne gjør deg forbanna?’ klarer de ikke stoppe å prate.” Lignende, tror jeg den beste måten å overbevise noen om at de er feminister, er å få en mannssjåvinist til å fortelle hvorfor han ikke er det.
“Du kan ikke bare kjøre på med hat mot menn uten at vi reagerer,” sa den anti-feministiske bloggeren Eivind Berge til Morgenbladet i 2011, uten et snev av selvinnsikt eller historisk ettertanke. Feminisme er en reaksjon. Saken er ganske enkelt at “partriarkiet” finnes – i alle land, i hele verden – og er ikke en del av et paranoid verdensbilde på lik linje med “islamiseringen av Europa”. Å være feminist er å anerkjenne at verden i dag ikke er et trygt og rettferdig sted for jenter og kvinner. Og det er å ikke slå seg til ro med dette.
Lik verdi. Like muligheter. Utover dette bør folk få lov til å definere sin egen feminisme (så lenge det ikke er “at alle jenter heier på hverandre” fordi dette antyder at en kvinne som klarer å ta på seg hotpants uten bruksanvisning fortjener applaus). Kjønnsteoretikeren Judith Butler formulerte det mer elegant da hun skrev at “den feministiske impulsen, og jeg er sikker på at det er flere enn én, dukker opp i anerkjennelsen av at min smerte, eller min stillhet, eller mitt sinne, eller min innsikt, ikke tilhører meg alene. Den fjerner grenser i en felles kulturell situasjon som igjen åpner muligheter og styrker meg på uforutsette måter.”
Og kanskje kan det gjøres enda enklere: har du en vagina og ønsker å bestemme over den? Hurra, du er en feminist!
Det ble ikke noe Vasaloppet i år
Kjedelig, men hva skal man gjøre med en skulder som ikke funker? Så, jeg skjønte at det bare var å bite i det meget sure eplet og melde pass!
Og, jeg overrasker meg selv litt, at jeg faktisk skjønner såpass – kunne helt sikkert ha gått ni mil på vilje, men det blir bare for dumt. og særlig ikke det resultatet som jeg har trent for i hele vinter….
Nå krysser jeg fingrene for alle som skal gå de ni milene på søndag, og særlig Carl som kjøpte min plass!
Langrennscoach – usannsynlig morsomt!
Jau, sånn er det – begynt en “karriere på si” som langrennscoach med Trude Dybendahl Ski.
Og sist lørdag var det dags å henge med de rutinerte coachene Svein Erik Torp og Morten Ask opp på Øvresetertjern i Oslo for klassisk kurs. Idag, en intensiv økt på 2 X 2 timer med start kl 09.00. Når jeg kjørte fra Hosle var det -19!! Brrr…… tenkte, dette blir kaldt og ‘kje nokke’ særli’!
Men joda – det ble det! Ettersom det var så¨mange som skulle være med på denne intensivkursen (2 grupper med klassisk og en med skøyting, ledet av Anders Sørflaten) – så hengte jeg meg på Sven Erik som har gjort dette i 12-13 år sammen med Trude.
Det som jeg liker aller best med opplegget til Trude er den tydelige pedagogiske tilnærmingen! Hvilke dominobrikker er det som som skal falle på plass for at du som deltaker skal få frem forståelsen og gleden ved det du gjør?
Så med stor entusiasme kastet vi oss over våre “studenter” – og det var en meget positiv og lærevillig gjeng! Som jeg fortale de, på en time og femten minutter gjorde de dramatiske forbedringer på sin egen skiteknikk – og som coach var det utrolig morsomt å se hvor raskt som de plukket opp noen konkrete oppgaver som de fikk av oss.
Og, slik fortsatte det hele dagen – mye latter og mye hard jobbing fra de som var på kurset. De var virkelig innstilt på å jobbe, og det gjorde de til de grader.
Så når vi står der kl 14.15, da er alle slitne, fornøyde og litt kalde på tærna’. Så varmer det ekstra i hjertet når Svein Erik og undertegnede fikk en liten applaus, da skjønner man at man har gjort nokke’ riktig.
<— Slik så gruppen ut når vi var ferdig – takk for idag!
Uken
Eller egentlig, skal vel stå, ukene. Og i denne lille kronikken blir det litt om politikk, eller kanskje heller politisk spill.
MDG Oslo har hatt nominasjonsmøte – en kamp om en faktisk mulighet for oss som parti til å komme inn på Stortinget. Og ja, kampen har vært både stygg og blodig til tider, som på ingen som helst måte har vært til ære for partiet, kandidater og de som har engasjert seg på begge sider.
Ettersom jeg fikk tilliten til å være møteleder på det kanskje viktigste nominasjonsmøtet i MDGs historie, var jeg faktisk litt nervøs for hvordan dette skulle gå. Jeg hadde forberedt meg maksimalt og følte meg trygg i møtelederrollen – men når det handler om politisk kamp om posisjoner, og personvalg, så kan vi mennesker til tider handle irrasjonelt – derfor var jeg anspent.
Utfallet av møtet ble at tidligere WWF-leder Rasmus Hanson vant over nasjonal talsperson Hanna Marcussen, noe som skapte fortvilelse hos enkelte og glede for andre.
Det aller viktigste nå for MDG er å samles for å føre en konstruktiv valgkamp, sammen!
Derfor blir det et bilde på hvor koselig det kan være når man snakker og ler sammen….
Meg og Haruki Murakami
Ikke ble det sånn som jeg hadde trodd og håpet Haruki Murakami fikk ikke Nobelprisen i 2012. Sukk… Ok, jeg har ikke lest Mo Yan, årets vinner – men det er noe jeg med stor glede skal gjøre. Bare forklaringen hvorfor han fikk prisen er jo en liten novelle i seg selv: “Som med hallucinatorisk realism förenar saga, historia och samtid”. Lekker forklaring synes jeg!
Men, tilbake til Murakami. For 20 år siden var jeg medlem av De Norske Bokklubbene og leste veldig mye, omtrent hele tiden. En kveld ble det tidlig til sengs med dagens bok fra bokklubben, Dans Dans Dans(den første oversatt til norsk) av Murakami. Jeg husker at jeg begynte å lese ved halv-ti tiden og havnet i ekstase. Sånn cirka ved seks-tiden på morgonene var jeg ferdig – helt betatt av måten som han skrev. En utrolig spennende miks av krim/åndelighet/historie med skarpe personligheter, slik man kan se i den japanske tegneseriekulturen. Siden der og da har jeg vært en meget ivrig supporter av Murakami og fortale alle som har giddet å lytte at det er en fremtidig Nobelprisvinner!
Jeg mener det fortsatt, og kan godt bruke dagens forklaring fra Svenska Akademien – “Som med hallucinatorisk realism förenar saga, historia och samtid”. Er det noe han gjør i sitt forfatterskap så er det akkurat det!
Les og nyt en fremtidig Nobelprisvinner!
Undulateventyret
Så har vi igjen skaffet oss en undulat. Og historien er litt rar så jeg deler den.
I familien har mor og sønn pelsallergi så katter og hunder fungerer ikke. Datterens største ønske er å ha et kjæeledyr så da gjenstod det ikke mye. Etter noen familiediskusjoner så ble det fugl, de lever litt mer og skaper litt mer enn en fisk, så undulat ble valget.
Vi gikk til Arken Zoo i Sandvika og kjøpte en undulatunge. Gutta i butikken fortale veldig nøye hva som kreves når man får en fugl, vi leste inn oss på nett hva som gjelder, vi fikk en CD som kjæledyr som ble studert veldig nøye av datteren.
Dagen kommer og vi drar til Sandvika for å henter fuglen, døpt til Didrik. Han virket glad og på hugget, men dagen etter så begynte han bare å gå på gulvet av buret, og noen timer senere la han død på gulvet. Etter å ha fortalt dette for datteren, med tårene strømmende så fikk vi en ny fugl i butikken.
Tre dager senere skjer samme sak igjen, etter å ha snakket med alt og alle som “kan” undulater skjedde nøykatig det samme med Didrik II. Samme sak, tilbake til butikken som ble helt sjokkert, men tok det på den rette måten. De var mest bekymret for 8-åringens opplevelse med to døde undulater på fem dager.
Vi fikk beskjed om å selvsagt få en ny en. Tiden gikk (nesten tre uker), var innom og ringte noen ganger, men ingen ny leverandør og ingen ny undulat. Så sist fredag, etter å ha ventet og ventet var jeg igjen på Arken Zoo – da stod det en lapp på døren – Vi er konkurs!!
Altså – ingen ny undulat, ingenting! Sukk! Og stor frustrasjon hos datteren selvsagt.
Det ble å dra til Asker og Zoo 1-butikken. En flott Didirik III er nå på plass i heimen, og så langt ser alt bra ut – og datteren er glad og lykkelig igjen.
Kreative matpakker
I den senere tid har, igjen, matpakke diskusjonen kommet opp igjen. Denne gangen er den foranledet av at noen mødre gjør morsomme ting med maten for at barna skal spise.
Selvsagt blir det motstand av slik, Elisabeth Lind Melbye ernæringsfysiolog og forskar ved Universitetet i Stavanger, reagerer og mener at “barn bør kunne ete sunn mat, utan at den er pynta og utskorne.”
Selvsagt er begge riktig! Mat i farger som er delikat laget funker selvsagt bedre, men klarer skole/SFO/barnehage oppbevare det like bra som når det ble laget på morningen? Og, klarer våre elskede barn holde ryggsekken på plass under “transporten” ?
For meg handler ikke om klasseforskjell – i den forstand hva som er i matpakken. Men, det handler om klasseforskjell for hvem som har all denne tid til å kunne lage slike matpakker hver dag? Jeg er veldig glad i å lage mat og liker når det ser bra ut til middags. Men hvem i dagens Norge har denne tiden til å lage slike kreative matpakker? Og, jeg tror at det er en forskjell mellom de som skal i barnehagen og skolebarn.
Akkurat nå så mener jeg det er viktigere å gi barna næringsriktig mat, så får matpakkene akkurat nå se litt kjedelig ut – det er faktisk ikke nødvendig med underholdning også i matpakken. Det viktigste som vi som foreldre kan gi barna er å gi de en forståelse av hva som er sunn og bra mat, slik at de har dette med seg i oppveksten og deretter kan ha et sunt og godt kosthold!
Dette er min triste matpakke: grovbrød med gulost, skinke, og leverpostei. Eple, tomat, druer, gulrot og alfaspirer kommer i tillegg og er pent pakket inn…
Politikk i hamburgersjappa
kan faktisk skje. Og det skjedde meg idag på Max’s midt på Karl Johan. Står der og lurer på hva jeg skal ha til lunsj, og det er for mye å velge på!
En eldre mann ved siden av meg ser at jeg står og lurer på hva jeg skal ha og sier “valgfrihet – sånn er det i markedskapitalismens tid”. Og jeg kan jo ikke si meg mer enn enig med han! På godt og vondt.
Hvorfor skal det være så vanskelig? Må det være hundre (eller noe sånt noe) forskjellige versjoner av en hamburger? En vanlig, en med ost og en med alt-mulig-du-kan-tenke-deg, holder ikke det?
Det ble en spicy versjon med ost som smakte helt ok.
Da er sakene, nesten, på plass
puhh, endelig! Bloggen er nesten oppe å går igjen. Nå gjenstår bare å finne bildene som tidligere var på bloggen, men jeg skal snakke med leverandøren min (Oderland i Sverige – flinke som bare det!), så håper jeg at det kommer en løsning på det og! Dere får ha meg unnskyldt i en uke til – da skal alt virkelig være på plass!
Så, hva har skjedd siden sist – temmelig mye! Det kanskje aller viktigste er at jeg ble valgt inn som sentralstyremedlem i Miljøpartiet De Grønne. Nå skal jeg sammen med en rekke dyktige, kreative & spennende mennesker drive partiet fremover og oppover. 
Et stort, spennende stykke arbeid ligger foran oss – men det er virkelig noe jeg gleder meg til!
Ellers er skisesongen over, golf & baseball står på tur – men jeg kommer tilbake til det! Er mest glad for at bloggen er på plass igjen!
Siten er hacket – igjen!
Tirsdag 09.50: Da ser siten ok ut igjen, men har opplevd et par attakker i mellomtiden. Skal ta en ny prat med webhotellet (ettersom det er i databasen som problemet oppstår) hvordan de kan forhindre dette.
Som dere ser er siten hacket igjen! Mandag kveld, kl. 23.35.
Betyr nok en formiddag med webhotellet – beklager men jobber med saken.
Håper på å få ordnet dette raskt.
Refleksjoner etter helgen
Da er det mandag og jeg sitter igjen med noen refleksjoner fra helgen.
Miljøpartiet De Grønne (MDG) gjennomførte de største landsmøtet i sin historie, med nærmere 140 delegater fra det ganske land.
Rett i forkant av landsmøtet kom det en meningsmåling fra Infact som forteller at for første gang i historien så er MDG på Stortinget. Dette mandatet er oppnådd ved en måling på fire prosent i Oslo. Jubelen sto temmelig høyt i tak!
Ellers har det vært et landsmøte med fokus på å styrke partiet før det videre politiske programarbeidet. Nye program skal på plass 2013 og de politiske diskusjonene frem til da gleder jeg meg til! 
Talspersonene Hanna Marcussen og Harald Nissen ble gjenvalgt og for eget vedkommende fikk jeg tilliten fra landsmøtet som ny sentralstyremedlem. Utrolig spennende og morsomt går jeg til dette arbeid med den største ydmykhet! De fantastisk flinke menneskene som jeg skal jobbe sammen med i sentralstyret er Une Aina Bastholm, Knut Qvigstad, Hilde Lengali, Lars Gaupset, Trude Thy og Sindre Buchanan. Litt av en gjeng!
Målet for oss blir å stake ut en politisk retning som gir nok oppmerksomhet, slik at MDG fremstår som et moderne, løsningsorientert parti. Vi i MDG har muligheten til å tenke breiere enn den tradisjonelle høyre/venstre skalaen og kortsiktig blokkpolitikk. Hvis vi presenterer dette på en overbevisende måte, da er jeg overbevisst om vi er på plass på Løvebakken etter valget 2013! Jeg skal i hvert fall gjøre mitt for at det skal skje!
Matematikk for å beregne lykke
Så hva handler dette om?
Våre laptops og alle versjoner av iSaker kan beregne ting mye raskere enn hva vår hjerne kan. Det er ikke tilfelle når det handler om kreativitet og abstrakte tanker. Da handler det om helt andre ting.
Uansett om du deler poengene eller ikke, jeg har hengt meg opp meg i en sak. I den globale økonomien er 64% service/tjenester, med andre ord – bedrifter har ikke råd til å ignorere de faktiske behovene til sine kunder.
Denne videon omhandler akkurat det –
Chip Conley, gründer av Joie De Vivre Hospitality forfatteren bak Emotional Equations, sier (til forskjell fra Einstein), at alt som kan beregnes både kan og burde regnes på.
I disse følelseekvasjonene tar Conley matematikken omkring menneskelig lykke et steg videre. En enkel grunnformel er engstelse = usikkerhet x hjelpeløshet, som, hvis man bruker det systematisk sier han, så kan det gi enkeltpersoner og organisasjoner en håndfaste metode for å synliggjøre de menneskelige behovene som driver oss.
Original artikkel: http://bigthink.com/think-tank/emotional-equations-counting-what-counts-in-life-and-business
Litt småsur
på meg selv! Ja, faktisk – det har jo skjedd saker og ting siden jeg skrev sist, men det har vært altfor lite skriving.
Om vi tar det politiske engasjementet så er det høy aktivitet, både for meg selv og for partiet MDG. Jeg har sittet i valgkomiteen foran Landsmøtet i Bergen om nøyaktig en måned og mener at vi har kommet frem til en meget god innstilling. Selv er jeg blitt nominert til noen sentrale posisjoner og skal gjøre mitt for å prøve å få Landsmøtets tillit. Vi, og jeg, har et mål – det er Stortinget 2013. Og da må det jo jobbes!
Ellers er jeg ferdig med langrennstreningen for denne sesongen, håndball sesongen er også over, har vært/er i prosesser med nye faglige utfordringer, men klarer allikevel ikke få tommelen ut på skrivingen.
Men fra nå av blir det bedre. Jeg vet, har sagt det før! Isteden for å skrive lange romaner skal jeg heller fokusere på korte innspill/kommentarer/tanker, da blir det gjort – ellers blir jeg like sur som kvinnen på bildet her!
Vasaloppet sletter innlegg X 2!!
Som muligens noen av dere kjenner til så er jeg veldig glad i å gå på ski, spesifikt langrenn. Derfor er det naturlig at Vasaloppet er det store målet! Ni mil i verdens eldste og største langrenn.
Derfor syntes jeg det var litt morsomt når jeg oppdaget Team Xtra Personnel appen: 
, en stakningsapp.
For langrennsnerder et supert tips og en sikker vinner. Er det noe du trenger å trene på foran Vasaloppet så er det staking, Det er bare å spørre Petter Northug. Uten sammenligning for øvrig har jeg selv kjørt mye stakeintervaller den siste måneden, med noe mer beskjedne mål.
Uansett, jeg legger inn dette tipset på Vasaloppets Facebook-side: 
. Jeg tenker at dette må være noe for alle de som skal delta i alle versjoner av Vasaloppsuken. Ettersom jeg ikke får noen form av kommentar, det hadde jeg nesten forventet, går jeg inn på morgenen på Facebook for å se om noen har sagt noe som jeg har gått glipp av.
Men nei – den er fjernet! Jeg forstår ingenting.
Derfor skriver jeg en kort melding på Vasaloppets Facebook-gruppe igjen og spør hvorfor. 
Jeg blir nysgjerrig, er det av markedshensyn, er det for at man ikke ønsker reklame for lag som stiller til start, er det for at de tror jeg produktplasserer ?
Hva skjer: De fjerner spørsmålet også uten kommentar!
Så, her sitter jeg og forstår veldig lite. Som fagmann er jeg hoderystende – vet de ikke hvordan sosiale medier og Facebook fungerer? Hvorfor håndterer de en av Sveriges sterkeste merkevarer på denne måten?
Sensur godtar jeg ikke, svar på enkle spørsmål er helt ok.
Veldig ille så langt fra Vasaloppet!
Starte 2012
Nå kan jeg jo oppsummere starten på året – bursdag har man hatt, med stort oppslag i Budstikka – men det kanskje aller morsomste i disse jule- og nyttårtider var intervjuet med Bjørg Thorhallsdottir. For de av dere som ikke vet hvem hun er så er hun, ved siden av sitt virke som kunstner, hjernen og hjertet bak prosjektet Hjertefred. En lavmælt og varm hyllest for å feire de vi har mistet og hylle de gode minnene til de.
Å bli utnevnt som hennes favorittpolitiker i Bærum er en stor ære – og ikke minst – en god inspirasjon for oss i MDG utover året! Det betyr bare at vi blir lagt merke til! 
Nå begynner snart sesongen med årsmøter både innen politikk og idrett og bloggen, så mye nytt kommer til å skje!
Jeg vil passe på å ønske deg et godt 2012!
Apple, Steve Jobs og sensur
Godt skrevet fra Gawker, og isteden for at jeg skriver noe tilsvarende mener jeg dette er viktig å tenke på – derfor klipper jeg bare en del rett ut fra artikkelen:
——————————————————————————————————————
In the days after Steve Jobs’ death, friends and colleagues have, in customary fashion, been sharing their fondest memories of the Apple co-founder. He’s been hailed as “a genius” and “the greatest CEO of his generation” by pundits and tech journalists. But a great man’s reputation can withstand a full accounting. And, truth be told, Jobs could be terrible to people, and his impact on the world was not uniformly positive.
The internet allowed people around the world to express themselves more freely and more easily. With the App Store, Apple reversed that progress. The iPhone and iPad constitute the most popular platform for handheld computerizing in America, key venues for media and software. But to put anything on the devices, you need Apple’s permission. And the company wields its power aggressively.
In the name of protecting children from the evils of erotica — “freedom from porn” — and adults from one another, Jobs has banned from being installed on his devices gay art, gay travel guides, political cartoons, sexy pictures, Congressional candidate pamphlets, political caricature, Vogue fashion spreads, systems invented by the opposition, and other things considered morally suspect.
Apple’s devices have connected us to a world of information. But they don’t permit a full expression of ideas. Indeed, the people Apple supposedly serves — “the misfits, the rebels, the troublemakers” — have been particularly put out by Jobs’ lockdown. That America’s most admired company has followed such an un-American path, and imposed centralized restrictions typical of the companies it once mocked, is deeply disturbing.
But then Jobs never seemed comfortable with the idea of fully empowered workers or a truly free press. Inside Apple, there is a culture of fear and control around communication; Apple’s “Worldwide Loyalty Team” specializes in hunting down leakers, confiscating mobile phones and searching computers. 
Apple applies coercive tactics to the press, as well. Its first response to stories it doesn’t like is typically manipulation and badgering, for example, threatening to withhold access to events and executives. Next, it might leak a contradictory story.
But Apple doesn’t stop there. It has a fearsome legal team that is not above annihilating smaller prey. In 2005, for example, the company sued 19-year-old blogger Nick Ciarelli for correctly reporting, prior to launch, the existence of the Mac Mini. The company did not back down until Ciarelli agreed to close his blog ThinkSecret forever. Last year, after our sister blog Gizmodo ran a video of a prototype iPhone 4, Apple complained to law enforcement, who promptly raided an editor’s home.
And just last month, in the creepiest example of Apple’s fascist tendencies, two of Apple’s private security agents searched the home of a San Francisco man and threatened him and his family with immigration trouble as part of an scramble for a missing iPhone prototype. The man said the security agents were accompanied by plainclothes police and did not identify themselves as private citizens, lending the impression they were law enforcement officers.
Steve Jobs created many beautiful objects. He made digital devices more elegant and easier to use. He made a lot of money for Apple Inc. after people wrote it off for dead. He will undoubtedly serve as a role model for generations of entrepreneurs and business leaders. Whether that’s a good thing or a bad thing depends on how honestly his life is appraised.
Golfsesongen over
Ja, jeg får vel nesten si det, slutten av september og alt! Og som vanlig for mitt vedkommende avsluttes den med Friends Golf.
Vi har de siste 20 årene (en innrømmelse at man blir eldre…) reist til Himmerland i Danmark hvert år, denne helgen i september. Sånn ble det ikke i år – Himmerland “glemte” fortelle oss at de graver opp banen når vi bestilte og hadde ikke noe å tilby. Men vår bestilling ville de allikevel ha, men nei! Vi reiste til Sverige og Varberg GK.
To fantastiske baner med helt strålende greener. Temmelig fornøyd for eget vedkommende, det ble to andre plasser. Men, det kunne jo være to førsteplasser, ledet foran siste runden med syv poeng, men hadde ingen kontroll på drivene som havnet øst og vest, og dermed ble hele forspranget spist opp. 
Samme sak skjedde nesten på klubbmesterskapet, men da spilte jeg mye bedre. Spilte til handicap og hadde tre langputter på ca 8 meter som gikk i, dermed 74 netto, men tapte på høyere handicap.
Uansett er det veldig hyggelig å skravle, spille golf og kose seg i gode venners lag.
Nå er sesongen over og er i prosess med nye muligheter, både jobbmessig og politisk. Ser frem til en spennende høst. Og neste store idrettsprosjekt er jo Veteran NM i Bergen i håndball om en måned, i år skal det bli final..
Uke 38
Skal vel innrømme at det etter en intens valgkamp så er det litt dagen etter denne uken. Til tross for av vi i MDG gjorde et fantastisk resultat, så var vi litt for nære flere steder for at jeg skulle være helt fornøyd. Ingen plass i Bærum, ingen plass i Akershus fylkesting, få plasser unna andre mandatet i Oslo.. Betyr bare at vi skal jobbe intenst mot stortingsvalget om to år.
Vi startet på tirsdag, Akershus MDG hadde styremøte og jeg opplevde at vi startet en god prosess på hvordan vi skal jobbe de nærmeste årene. Det er satt ned en mediagrupe, en fylkespolitisk gruppe som jeg fikk gleden av å lede, en organisasjonsgruppe – vi gjør de rette tiltakene, nå er det bare å begynne jobbe. 
Ellers så er det golf som gjelder for meg helgen som kommer, Friends Golf har sitt 20-års jubileum på Varberg GK. Skal bli veldig morsomt å treffe gutta igjen. Føler meg dessuten i god form, bra balltreff i senere tid og klarer å putte ser det ut som, gleder meg voldsomt!
Å ja, glemte nesten – Facebook har fortsatt ikke sagt noe!
Digital valgkamp
Kan jo ikke bare skrive masse om politikk, inimellom må det jo også bli fag! Glede! INMA’s Faggruppe for Innsikt og Trender har gjort en intervju omkring hvordan valgkampen er blitt forandret med alle de nye tekniske mulighetene som finnes.
Jeg intervjuet Miljøpartiet De Grønnes nasjonale talsperson Hanna Marcussen omkring hennes tanker – det er bare å klikke å se: