Category Archives: Branding
Norsk hockey på nett
og denne gangen går det i mine øyne fullstendig galt.
Nytt nettsted til norsk hockey
Norges Hockeyforbund lanserte sine nye sider forrige uke. Som de fleste andre ønsker man en oppdatering, det skal de nytt og “fresht” ut – og man skal gi mest mulig informasjon.
Og dessverre så går det galt på så mange steder. Mitt store spørmål som de burde stille seg selv: Hvem er nettstedet til for? Og mitt svar er: har ikke peiling!
En kort oppsummering på forbedringsmuligheter:
Bildene: ta bort alle koder som man ser når man holder musen over bildene. Og, se til at bildene holder riktig størrelse.
Informasjon: Legg rett informasjon på rett sted. Ser man under U20 (topphockey) så er informasjon fra 1.divisjon.
Fjern “spammeldinger” fra Facebook-fanen på høyre side.
Menyvalg: Gjør det mer oversiktlig, altfor mange valg.
Samarbeidspartnere: Logoene må være klikkbare til partnere.
Kort oppsummert: rydd opp designen, finn ut hvem nettstedet er til for – er det for de hockeyinteresserte eller for de som er aktive (foreldre, spillere, dommere osv.) og finn gode bilder i riktig format. (og, en liten ps – send den som skal publisere på Sharepointkurs!)
Stavene som ble kortere
Joda, det skjedde – eller hvordan det nå var.
Langrennstaver er jo som kjent mysterier, både hvor lange de skal være og at de faktisk blir kortere uten grunn, helt sånn av seg selv….
Jeg kappet mine Swix Staver med to cm til 1.58, de var litt for lange. 
Men ettersom jeg ikke har en varmepistol i heimen så gikk jeg til Antons Sport på Stabekk å ba de hjelpe meg – varme limet som skal til og varme opp røret. Sagt og gjort, hentet de to dager senere. Og tenke seg – når jeg tok ut stavene på tur samme kveld skjønte jeg at noe ikke helt stemte. Når jeg kom tilbake til bilen sjekket jeg med de andre stavene som lå der (og de er 1.55) – jaggu’, stavene som jeg så omsorgsfullt hadde målt og kappet og levert inn til Anton Sport – de hadde blitt mindre. Etter noen turer til butikken – for de hadde selvsagt ikke gjort noe!! – så spør jeg de “ok, dere som skal være veldig flinke på langrennsutstyr, hva kan ha skjedd fra det at jeg går inn i butikken med staver som er 1.58, og når jeg henter de, da er de 1.53″. Får jeg noe svar tror du? Nei! Får jeg forklaring? Nei! På spørsmålet om “tror du virkelig at jeg skulle dra et par staver frem og tilbake til en butikk hvis jeg selv hadde gjort noe med de?” Da fikk jeg et svar: “Nei, det tror jeg ikke”.
Jeg prøvde igjen – “så ok, hvis du tror på meg – men dere selv sier at ingen har gjort noe galt, hva skal jeg nå da gjøre med et par staver som jeg ikke kan bruke?” Svar: “Jeg vet ikke – men vi har ikke gjort noe”.
Altså – hvis du ikke vil at saker (spesielt langrennstaver) skal bli mindre – da skal du i hvert fall aldri besøke Antons Sport på Stabekk! Men, hvis du vil ha en opplevelse av meget underlig og rar kundebehandling – da er nok Antons Sport på Stabekk stedet å gå. For oss andre – nei takk!
Innovasjon – bare menn?
Da har man vært på seminar, nærmere bestemt BreakFastForward, inspirasjon og innovasjon arrangert av McCann i Oslo.
Nysgjerrig som jeg er må jeg se hva dette er – en rekke med dyktige foredragsholdere så jeg hadde temmelig høye forventninger. 
Paal Terjei Aasheims innledning med et historisk tilbakeblikk ga et godt utgangspunkt – vi er lite innovative i Norge! Vi er en råvarenasjon hvor altfor mye av kunnskapen fra NTNU havner direkte i olje- og gassindustrien.
Etter det ble mine forhåpninger om inspirasjon ikke helt innfridd. Fokuset havnet (i de caser som ble presentert) hva som var det faktiske resultatet, isteden for hvordan de hadde kommet dit. Ikke helt overraskende ble det veldig ofte referert til SDG som hadde hjulpet de forskjellige selskapene dit de er nå.
Jeg hadde ønsket å få et lite innblikk i hvordan de hadde jobbet. Hvordan de hadde valgt og vraket i sine innovative prosesser for å komme videre. Det hadde vært nyttig synes jeg.
Ok, du får ikke sagt all verden på ni minutter – men jeg tror at det hadde vært til inspirasjon isteden for tradisjonelle resultat av case studies.
Og, apropos innovasjon og inspirasjon – samtlige foredragsholdere var menn mellom 35-50…. Hvor var de unge og hvor var kvinnene? Må jo finnes en kvinne som kan presentere innovasjon og inspirasjon.