Tre intense dager, Gulltaggen 2010 er over. Dags å produsere på jobben igjen. Så oppdager jeg at Geelmuyden Kiese, et av Norges største kommunikasjonshus kommenterer på sin blogg en artikkel fra E24.
Og jeg mener de bommer stygt: 
. Så jeg er jo bare nødt å kommentere: 
. Og som dere ser, debatten har fortsatt under hele dagen, og jeg mener at GK har en veldig feil og rar holdning til sine “supportere” og mulige kunder.
Debatten lær vel fortsette.
Monthly Archives: April 2010
Guy Kawasaki at Gulltaggen in Oslo
A pic of Guy Kawasaki keeping his KeyNote, tuesday morning April 28th. I know, the picture isn’t that good, it’s taken with my iPhone from a distance….
Nå må det være lov å bruke sosiale medier på arbeidstid!
Jeg tenker på den, tildels, hissige debatten om bruken av sosiale medier på arbeidstid. Elisabeth Aarsæther, informasjonsdirektør i Post- og teletilsynet sier i en undersøkelse som de har bestilt, at Nord Norge er de strengeste, grunnen er uklar.
Min kommentar, eller hvem som sa det i møte i Hashtaggen på morgenen, er at når landets statsminister Jens Stoltenberg kan bruke Twitter og Facebook på arbeidstid – da bør jaggu’ alle ha den samme muligheten!
Sosiale medier er blitt allemannseie, og det bør de som legger ned forbud mot dette ta innover seg. Og dermed basta!
Steve Jobs mørke side
Her er en artikkel fra New York baserte Gwaker om Steve Jobs. Ikke minst for balansen og den totalt halleluja som Apple og Jobs oppnår i blant tech-geeks og journalister synes jeg denne er vel vært å lese, ikke minst for det at jeg mener at artikkelforfatteren Ryan Tate har noen meget gode poenger (det er helt sikkert derfor som jeg aldri har vært en sånn Apple-fan….)
Hvis man har interesse for konspirasjon, så er denne helt lysende. Jobs og de tradisjonelle mediene se til at alt fortsetter som før… ok, kanskje ikke helt enig i det – men det jeg er enig i er at hvorfor klarer Apple og Jobs seg unna det Microsoft har fått kjeft for i alle år?? At Apple skal bestemme hvilket programmeringspråk som skal brukes for apps, og tech geekene godtar det? Falsh er en utdøende teknologi? Å være nødt til å bruke iTunes? Å bare bruke den norske delen av det? Annonsemarkedet skal styres av Apple??
Vel, artikkelen reiser masse spørsmål og anbefales å leses på det varmeste – så kan man vel ha det bak øret at Mr Tate ikke er noe særlig glad i Steve Jobs…
Steve Jobs seduced New York’s media moguls all too easily, convincing them his iPad would magically keep them in business — and in chauffeured limos. But nothing easy comes free, and the publishers’ digital debt is now due.
Apple’s CEO is, and has always been, a capricious and controlling leader, and now it is print media’s turn to learn how this feels. Like everyone in the Cult of Steve Jobs, the moguls have come under his thumb by their own choice. They’ve been slashing budgets and firing staff to cope with falling circulation and advertising revenue; meanwhile, they’ve largely failed to build profitable businesses online, where nimbler rivals are growing quickly.
Against this gloomy backdrop, the iPad seemed an enchanted portal into a much brighter future. Suddenly stale old ideas like paywalls and self-contained e-magazines looked appealing again. Not just appealing: Viable, even trendy. Such was the power of the advance hype around the iPad. Before the device was confirmed to even exist, Time Inc. mocked up a slick demo of a tablet edition of Sports Illustrated; Condé Nast’s Wired showed off something even cooler-looking under the title “Wired Magazine on iPad,” before the device went on sale.
For the old-line moguls atop companies like Dow Jones, New York Times Company, Condé Nast and Time Inc., the excitement around the iPad must have seemed like a godsend: Suddenly, they could stick to their old business models, with only the slightest of tweaks, and maybe even return to the salad days of long lunches and other perks. The pain of adapting to the cutthroat world of Web publishing could perhaps be avoided, or at least delayed.
And yet the signs keep piling up that this was a false dawn — and that, far from a savior, Apple’s CEO is (gasp!) actually a capitalist American business executive, at least as ruthless and calculating as any other. The Pixar chief-turned-Disney-director has been predictably savvy in dealing with the media, using their weakness to grow Apple’s control over distribution, creation and even content itself. Here are the most important recent watersheds:
The Great iPad Programmer Putsch: During a major revision to the operating system that powers the iPhone and iPad last week, Apple quietly added a new rule for all new apps: They must be originally written using one of four programming languages blessed by Apple (Objective C, C, C++ and JavaScript).
This sounds like a geeky footnote, but was actually a dramatic power grab. It means developers can no longer write apps in languages like C# and Flash and then use tools that automatically convert their code into iPhone-compatible software. This has become common practice, especially among games developers, including Electronic Arts, which links in an unsupported language called Lua. Keep in mind this is a distinct and much more controversial step than Apple’s famous ban on Flash in Web pages, since the Flash used to write iPhone and iPad apps is entirely converted to native code, which is then directly reviewed by Apple before anyone can install it.
The backlash to Apple’s stringent new rules was fierce among techies. One programmer called it “gut-turning… bullshit.Another said it would be like having to use Apple’s GarageBand software in order to sell music on iTunes. A developer at Adobe, which makes Flash, reacted with a blog post titled “Apple Slaps Developers in the Face.”
But Apple’s purge of impure programmers hurts the media companies too; their programmers tend to be Flash programmers, which is why both Sports Illustrated and Wired built their tablet demos in Adobe Air; although Time Inc. is no longer using Adobe technologies and says it never had long-term plans to, the idea at Condé Nast and other publishers had been to build using Adobe technologies like Flash and then cross compile to native iPhone/iPad code, a path that Apple has now banned.
In other words, now that Jobs has print media companies in his thrall, he’s taxing them in order to displace rival Adobe. As former Condé Nast technical lead Alex Norcliffe wrote.
Apple just pulled the rug from under a valuable media partner in Condé Nast US. … Apple has pitched itself recently as the champion of publishers whose traditions are vested mainly in print… Actually it’s Jobs who is King. He may make a few publishers a bit of cash on the side, but in his personal crusade against a lumbering Adobe, he just cost one very important media partner a lot of money in wasted effort.
To be fair, it was possible to see this coming. In fact, we anticipated Apple “banning apps with Flash baked in” in our March 26 post detailing Apple’s dogfight with publishers to control news. Jobs certainly made his feelings on Flash clear in a behind-the-scenes meeting at the Wall Street Journal, and Condé Nast CEO Chuck Townsend was wary of investing too much in Flash weeks ago. The New York Times also steered conspicuously clear of Flash; despite having an existing version of its Times Reader already written in Adobe Air, it proceeded with a native, hand-coded Objective-C version of the app.
None of that changes the fact, however, that Jobs has undone large amounts of work and many existing applications with a single rule change. Nor does it alter the reality that Apple has taken operating system control to a new extreme: Not only does the company insist on approving each and every iPhone and iPad app, it now wants to control exactly how those apps are written.
Apple annexes advertising: Not content with a chokehold on the distribution of iPad and iPhone media, Apple is making its move on advertising, and starting with the hottest, most promising new subsector: Mobile ads. After acquiring mobile ad seller Quattro Wireless earlier this year, Apple just announced it will bake “iAds” technology right into the heart of the iPhone OS, the sort of bundling that Microsoft used to get raked over the coals for.
Analysts believe iAds could make several billion dollars for Apple, and no wonder: Not only is Apple offering to design the ads itself, it just quietly changed the iPhone/iPad rules in such a manner that might cripple its mobile advertising competitors, according to Peter Kafka at All Things D.
In case the pattern isn’t clear yet, moguls: Jobs loves control, disdains rivals and plays for keeps.
Apple still controls content: Remember Apple’s arbitrary and censorship of iPhone app content? It’s carried right through to the iPad; e-magazine distributor Zinio’s app (left) has been barred from loading French Vogue, Maxim and Playboy, among other titles. Which means Apple’s control will grow, should the iPad take off and revolutionize print media as many publishing honchos hope, encompassing not just distribution but content itself.
Silicon Valley observers have grown accustomed to Steve Jobs’ fascist side. This is the man, after all, who 26 years ago was so insistent on keeping memory expansion slots out of the original Macintosh that his own engineers had to sneak them in on fear of firing. He’s the man once as famous inside Apple for his firings and withering fury as for his inspiring keynotes, who bragged at the Wall Street Journal about his pride in dispatching the floppy drive, CD ROM and even one of Apple’s own FireWire ports.
Speaking of the Journal: In addition to old war stories, Jobs also gave editors there a taste of life in his shadow, when the CEO apparently became enraged over one editor’s indiscreet tweet. Now, as then, Jobs’ hopeful admirers in the news industry have a choice: They may wage a dark and potentially bloody fight back to a future they’ve got real control over — or they may subjugate themselves ever-more-completely to the most revered CEO in the world. Given their own track record, as compared to Jobs’, that’s actually a tough call.
30 Topp Blogger for Sosiale Medier
Strålende liste over 30 meget gode blogger som fortjener å sjekkes med jevne mellomrom, fra Instantshift.
Bare å klikke på bildet så får dere se; Top fem er Mashable, Chris Brogan, Social Media Explorer, Dosh Dosh og RotorBlog.
Social Media World Forum: ”Det er hvem du kjenner som betyr noe”
Bra oppsummering fra Magnus Høij og Krister Bjørkman fra Internetworld vedrørende Social Media World Forum. Markedsførere fra hele verden var samlet med et felles mål; ha en idé omkring hvordan de skal kommunisere med sin/e målgruppe/r når målgruppen/e velger sosiale medier foran annen tradisjonell media.
Internetworld hade möjlighet att ha ett par ögon och öron på konferensen Social Media World Forum via Kristofer Björkman, till vardags på Newsdesk. Här är en av hans rapporter.
Nyligen samlades marknadskommunikatörer från hela världen på Social Media World Forum i London med ett gemensamt syfte; att få en idé om hur de ska kommunicera med sin målgrupp när målgruppen nu väljer social media framför annan, traditionell media.
Bakgrunden är alltför välkänd. Ingen kommunikatör kan längre kan blunda för att såväl media som webben i sin helhet blivit social. Målgrupp får sin information, inspiration och kunskap från sin sociala kontext. Få av kommunikatörerna saknar fortfarande en vettig strategi för detta.
- Aldrig någonsin har marknadsförare stått inför en större utmaning än idag, i och med webbens socialisering, sade Ian Johnson, Managing Director för Six Degrees, i sitt välkomsttal.
På plats fanns ett antal aktörer, bland annat Kevin Eyres från Linkedin, som också inledningstalade på konferensen.
- Det är inte vad du vet och vill säga som betyder något, utan vem du känner och vad de vill höra, säger Kevin Eyres, chef för Linkedin Europa.
Enligt honom vilar sig den globala webbekonomin mot tre viktiga fundament just nu:
1) Människors identitet – vilka de är
2) Tillit – vilka de litar på.
3) Samarbete – hur människor interagerar och samarbetar med dem de litar på.
Den sammantagna bilden av dessa tre element bildar utgångspunkten för den sociala webben och dess utveckling.
Trevor Johnson, strategi- och planeringschef på Facebook, fyllde i resonemanget genom att beskriva Facebooks existensberättigande:
- Vårt huvudsakliga fokus på Facebook är att organisera den sociala kontexten, säger han.
Om kommunikatörer på företag ska få ut något av denna kontext så måste de själva socialisera sig med den.
- Webben har blivit social. Och den sociala rörelsen har förändrat allting. Och om du vill kan du också bli social men då måste du engagera dig, uppmanar Trevor Johnson alla kommunikatörer i publiken.
Dock skilde sig Trevors Johsons och Facebooks tre sociala fundament något från Linkedins.
I Facebooks fall handlade det om dessa tre komponenter:
1) Människors identitet och deras sociala profil.
2) Utbytet av information mellan människor, med utgångspunkt från deras sociala kontext.
3) Den tekniska plattformen som möjliggör kommunikationen och utbytet ifråga.
Facebook har skött sina kort så väl att plattformen idag har över 400 miljoner användare (100 miljoner på mobiler) som delar med sig av något innehåll fem miljarder gånger varje dag, varav två miljarder chatt-meddelanden, och 60 miljoner status-uppdateringar. Detta ägnar sig användarna sex miljarder minuter åt varje dag. Det har i sin tur fått olika tredjepartleverantörer att utveckla applikationer för Facebook-plattformen, vilket gjort tjänsten ännu populärare. Tills dags dato finns det fler än 250.000 applikationer för Facebook.
När nyheten om att Facebook.com passerat Google.com i antal besök i USA, spred sig under konferensens första dag, blev hysterin kring företaget närmast total. Utan att överdriva så nämndes Facebook i samtliga diskussioner som rörde tänkbara marknadskommunikativa strategier och aktiviteter.
Trevor Johsons på Facebook tog tillfället i akt att i princip dödförklara traditionella webbannonser, som han menade står sig slätt i jämförelse med den mer organiska dialogen. Han bedyrade att annonser med en social prägel ökar värdet på mediet och att detta ökar målgruppens värdering av varumärket med 68 % och dess handlingar med 25 %.
Trevor Johnson berättade att visningar som resultat av ett egenhändigt publicerat material ger 4,5 gånger mer handling än visningar av köpt plats. Det ska jämföras med visningar som resultat av redaktionellt publicerat material som ger 6,9 gånger mer handling.
En som inte bara kritiserade den traditionella annonsen utan hela den traditionella köpprocessen, var Freddie Laker, chef för digitala strategier på Sapientnitro. Den processen kallar han “den en gång så kända konsumentresan: väl koreograferad, med få kontaktytor, linjär, beroende av fysisk butik och annonsinspirerad.”
Den resan börjar vanligtvis med att konsumenten ser en annons, går till butiken, jämför möjligheter, väljer den bästa, köper den, och senare skapar en mer eller mindre nära och god relation med varumärket ifråga.
- Men inte längre, konstaterar Freddie Laker.
- Dagens konsumentresa börjar egentligen ingenstans utan är frukten av en mosaikplatta av kontaktytor och intryck på webben. Och är i alla högsta grad icke-linjär.
Trevor Johnson tipsade alla marknadskommunikatörer i publiken om fyra enkla steg till att lyckas på den sociala webben:
1) Bli social. Utgå ifrån och utnyttja webbens sociala tjänster och plattformar, samt din och dina kunders sociala kontext
2) Krångla inte till det, börja enkelt, kom igång och ändra under resans gång.
3) Tänk inte bara i kampanjer, skapa istället en kalender för kontinuerlig konversation.
4) Tänk annorlunda, utnyttja nya möjligheter och experimentera.
En lærepenge og dårlig håndverk!
Idag publiserte jeg en bloggpost, om Syv Sosiale Medie Trender, noe som jeg leste på Viral Blog for noen dager siden.
For de av dere som leser meg med jevne mellomrom har sett at jeg av og til poster artikler fra andre som jeg mener er av interesse, og i noen tilfeller oversetter de og tilpasser til norsk, alltid med kildehenvisning først.
I ettermiddag oppdaget jeg kritikk på Twitter, med all rett, for å tilsynelatende bare kopiert er artikkel uten noen som helst kildehenvisning!
Jeg legger meg paddeflat og beklager mitt dårlige håndverk. Det som har skjedd er at når jeg oversatte og gjorde noen norske caser relevante i forhold til artikkelen, da jobbet jeg med to forskjellige versjoner i WordPress. Artikkelen som ble publisert var den som jeg begynte med og den som ikke begynte med kildehenvisningen – som jeg har for vane å gjøre. Det kan dere selv se på andre postinger her på bloggen.
Det er veldig dårlig håndverk og klønete fra min side å ikke lese hva som faktisk ble publisert, derfor vil jeg rette takk til de som viste dette for meg.
Ikke minst er det godt å kunne bruke seg selv som et dårlig eksempel (kontroller og være nøye!) og et godt eksempel for at de finnes de med kunnskap som viser hva som er rett!
Syv Sosiale Media Marketing Trender
Nå (eller har egentlig vært hele tiden) mye diskusjoner hvordan sosiale medier påvirker den tradisjonelle markedsføringen. Her kommer syv trender som jeg mener påvirker bedrifter:
1. Brukerne Er De Som Har Kontrollen.
Fler og fler markedsførere skjønner idag at være sosial i denne settingen handler veldig mye om akkurat det, å være sosial. Sammen skaper vi brukere innhold relatert til merkevaren, og dessverre er det mange bedrifter som ikke skjønner dette. Se på hva andre gjør, Idar Vollvik og Ludo er en godt eksempel de siste dagene på hvordan man bruker sosiale medier som kanal for markedsføring. Lær og tilpass til din egen organisasjon.
2. Sosiale Medier Er Ikke Gratis PR
‘If you pay peanuts you get monkeys’. Dette er virkelig sant innen sosiale medier. Vi ser mer og mer at store selskaper med merkevarer ansetter ansvarlige for sosiale medier; mennesker som ikke bare oppretter en Facebook side og siden venter på å se resultatene (svaret er: resultatene finnes ingen steder), men også skape nyheter vedrørende merkevaren, se til at det blir interessant å følge merkevaren og svare på spørsmål og kommentarer.
3. Sosiale Spill
Irriterer alle disse FarmVille meldingene i Facebook deg? Over 23 millioner mennesker er tilhengere av dette sosiale Facebook spill. Enkle spill som du kan kjøre sammen med de som er dine venner på de sosiale nettverkene. Akkurat nå kjøper folk sauer og kyllinger, men snart kommer andre produkter å selges via denne kanalen.
4. ROI Målinger
Måling av dine on-line aktiviteter (off-line) kommer til å øke dramatisk. Som markedsfører ser du selvsagt mulighetene (ofte sammen med eksterne konsulenter) med markedsføring i de sosial media kanalene. Det eneste du trenger er aksept fra management og penger til å kunne gjennomføre. For å kunne gjøre dette må du kunne bevise at inntektene blir større enn investeringen. Derfor; måling kommer å spille enn alt større rolle i tiden fremover.
5. Integrasjon og Deling
Velding mange selskaper (og deres merkevarenavn) ber sine brukere om å bli en fan på Facebook og/eller følge merkevaren på Twitter. Det er en god start, men du skal ikke stoppe der. Begynn å se på hvordan du kan integrere disse på ditt vanlige nettsted. Har du videos? Plass for det? Hent fra YouTube. Hvis du får tilhengere, se til å gi de en merverdi, slik at de inviterer sine venner på Facebook. Spread the word!
6. Mobil & Lokasjonbasert Innhold
Dessverre ser vi mange selskaper og offentlige organisasjoner som stopper tilgangen ford at en IT-sjef eller en annen sjef fordi de er redd for virus eller bruken av tid. Samtidig har fler og fler mennesker smartphones. Idag vokser mobilbruken av sosiale nettverk dramatisk. Integrasjonen av sosiale nettverk med funksjonaliteten i smartphones gjør det enklere for deg som markedsfører å nyttegjøre deg verdien av lokasjonsbaserte nettverk (eks Foursquare og Gowalla), og derigjennom skape lojalitet ved å tilby tjenester og produkter på rett sted til riktig tidspunkt.
7. Sosial Handel
Når nå fler selskaper skjønner at de målgruppene som de har har en ’tilhørighet’ er neste steg å legge til en handelsløsning på de sosiale nettverkene. Her i Norge er det vel Netcom som har kommet lengst med dette, og i utlandet er jeg meget begeistret for Dell og deres Swarm service.
Gjennom å hele tide utvikle, tenke nytt og kreativt på hvordan man kan engasjere sine brukere fra et markedsføringsperspektiv – så kommer bare fler og fler ‘trender ’ til å bli synlig. Hvilke muligheter ser du i den nærmeste fremtiden?
Hva er dine første to sider på iPhone
Etter mye tvil har jeg også har konvertert til iPhone tenkte jeg gjøre en meget uformell spørreundersøkelse, hvilke apps er det folk faktisk bruker. Jeg har pr idag fire sider som jeg bruker, laster opp apps og fjerner, men de to første sidene blir de som jeg bruker særdeles mest.
Her er mine to første sider med litt kommentarer:
Første siden er vel ganske så selvfølgelig synes jeg, alt i god sosial medieånd, at Shazam ligger der skyldes datteren som hører veldig mye musikk på radion og hun vil jo vite hva det er. Tweetie 2 er den beste Twitter-klienten mener jeg
På side 2 har vi noen litt mer spesielle ting: MLB at Bat er en helt fantastisk app hvis man er interessert i baseball og her mener jeg at både NRK og TV2 kan hente litt ideer hvordan man syr dette sammen. SnapDat funker helt strålende for utveksling av informasjon som visittkort osv. PS Mobile er Photoshop Light, ordner bildene du tar på 1-2-3. PGA Golf er til for de som liker å følge med på hva som skjer på golffronten, finnes f.ø en flott app for helgens Masters i Augusta. Matprat og Matglede er to norske gode apps for oppskrifter. SVTPlay er svensk television som har gjort en super app, her finnes det fantastisk mye morsomt å se på! Og til sist, MLB WS 2009 mener jeg er den beste sportspillet, baseball. Men skal vel innrømme at RockBand kommer faretruende sterkt,,,,
Så, spørmålet gjenstår, hva bruker du??
Will iPad change the way of ads?
A good article from Jonathan Salem Baskin about how IPad could change the ideas of advertising:
While technology has not been kind to traditional advertisers, next week’s launch of Apple’s iPad offers an immense opportunity. Big brand names like FedEx and Chase have bought much of the ad inventory for the next few months. I wonder if they’re going to make proper use of it.
It’s an obvious buy from the perspective of eyeballs and buzz. Not only will the gizmo sell in the hundreds of thousands, but there’ll be many, many more watching it work over friends’ shoulders, or testing the things in-store. Early-adopters of expensive stuff are highly attractive to marketers. Add in the media hype that’ll surround the first few weeks and you have a bonanza for traditional advertisers: a qualified, inspired audience staring at your commercials. Granted, it’s only a fraction of the folks reached by traditional TV spots but the logic is familiar (and accordingly comfortable, hence the big spends).
Only the logic’s wrong, isn’t it?
I’ve long believed that the problem facing advertisers has never been about medium or channel, but rather the meaning, relevance, and utility of the content. Context matters — it always did, only it used to be simpler, less conflicted, and thus easier to address almost intuitively — so I’d change Marshall McLuhan’s famous quote: the message still is the message, only you have to take into account the delivery media and the qualities of the consumption experience. Maybe a more relevant quotable quote for understanding this equation would be from architecture: form follows function.
Advertisers, especially those experimenting with new media, have got this equation mostly wrong, or simply avoided trying to make its variables add up to anything meaningful to businesses. This is why there’s so much “branded content” that successfully absorbs consumers’ time without telling them anything useful or, conversely, why we see bumper ads in online video programming that mimic the nuisance interruptions of broadcast TV.
One approach gives up any pretense of utility in lieu of the presumption that happily wasting peoples’ time will benefit brands, while the other treats the media as simply insert channels through which brands should say whatever they choose to say about, well, brands. Both are wrong, and they evidence the sad fact that much of the pain for advertising agencies these days is self-inflicted.
But back to iPad.
I think the iPad offers an immense opportunity to do things different (yes, that was an iPun). I’m sure we’ll see ads that exploit the immense technology coolness of its screen, and some of them will be quite funny. But there are at least three qualities that could differentiate standard operating procedure approaches from some truly game-changer experimentation:
Context as content. What if ads addressed the unique moment(s) of new user experiences instead of blathering on about brands? Chase’s Sapphire credit card has bought out two months’ of ad units on the New York Times so why not fill the space with content that is meaningful, relevant, and useful to those readers? It could launch an article series that complements the Times’ text. Ad creative could acknowledge the first-timeness of iPad users…maybe offer games or surveys linked to their usage? How about an ad as a doorway to a social media community that will rate/discuss the day’s news headlines? I’d assume greater ad minds than mine could come up with much better ideas, but one thing I know is certain: if the Sapphire ads are about Sapphire — i.e. they could have appeared on any other online or offline media — then all Chase will accomplish is extend its misunderstanding of advertising to a new outlet.
Ads as apps. Imagine going one step further and approaching ad space as if it were an application? I’m not suggesting writing software, per se, but simply giving paid commercial speech the obvious utility users expect from pushing those little virtual buttons. FedEx has bought space on apps that will be retailed by Reuters and Newsweek; why couldn’t it offer some utilitarian prompt, like “check today’s drop off deadline,” or “schedule a package pickup?” I know, I know, it sounds boring but doing something is far more compelling and reliable than just saying it. It would be amazing if iPad ads generally did things differently than ads on other media; my hunch is that perceptions of value would emerge more from providing value than from describing it.
Co-sell experience. The ad-supported publishing business is dead, and no pretty, colorful technology invention is going to revive it. Putting ads next to articles is old thinking and almost dares readers to realize that one has no connection to the other; worse, I think people see this disconnect and find it jarring or, worst of all, just ignore the ads entirely (just see how long before the first iPad ad filter software comes out). So why not consciously and purposefully link the two? Capital One, Buick, and Oracle have bought space on the Wall Street Journal’s $17.99/mo. app, so why wouldn’t they co-fund subscriptions (“subscribe now and Oracle will give you your first month for free”)? There could be lots of follow-on collaborations that redefined the ad/content relationship. Who cares if this audience is much smaller than the eyeballs available on TV once upon a time? Get them to do things and they’re potentially worth more.
There’s been some mention of Apple trying to solve the problem that advertisers can’t by offering a service called iAd to place (and thus price) mobile ads. Such an innovation wouldn’t solve the challenge of delivering meaning, relevance, and utility, though it could do wonders for getting brands to pay through the nose to pursue their old, antiquated approach via new media. Eyeballs and even clicks are irrelevant without strategic vision and purpose behind them, and that’s where I worry most of the brands are still blind and inert. They’re the ones who need to get over their malaise, or Apple will get rich on their stupidity.
OK, so I don’t expect that much creative experimentation will occur in the short-term, but still I am hopeful. The iPad offers immense opportunities to stop tinkering with the mechanism of advertising, embrace the ultimate purpose of doing it (i.e. sell stuff), and come up with novel ways to use the real estate on it (and on all mobile devices).
It’s time to change the game.