Høyre svikter miljø og klima!
Pressemelding fra MDG idag fra noen av oss som har forlatt Høyre – og grunnen til det:
Tre tidligere Høyre-politikere går hardt ut mot Høyre i forkant av helgas landsmøte. De mener partiet står for en politikk som bidrar til farlige klimaendringer og en ødeleggende overoppheting av norsk økonomi.
De tre tidligere Høyre-politikerne Bente Bakke, Nikki Schei og Svein Hammer var sist helg samlet på Miljøpartiet De Grønnes landsmøte i Oslo. De tar nå et oppgjør med sitt tidligere parti, som de mener henger igjen i foreldede strukturer. Politikken innebærer et farvel til verdikonservatismen og er et knefall for fossilindustriens råkjør mot klima og miljø, mener de tre.
– Erna Solbergs slagord «Norge trenger nye ideer og bedre løsninger» er direkte pinlig. Sannheten er at Høyre er tilbakeskuende og har mistet all fremtidsrettet nærings- og miljøpolitisk teft. Høyres økonomiske politikk er tuftet på et fortsatt skyhøyt utvinningstempo i oljeindustrien. Dette ødelegger for fastlandsindustrien, og særlig den fornybare, grønne, som våre barn skal leve av, sier Høyres tidligere miljøpolitiske talskvinne, Bente Bakke.
Bakke ble sist helg valgt inn i De Grønnes sentralstyre, og uttalte i den forbindelse om sitt gamle parti at «Høyre er gjennomsyret av grådighet». Hun får støtte av Nikki Schei, tidligere Høyrepolitiker i Oslo og leder av Miljøpartiet De Grønne i Akershus:
– Fastlandsøkonomien sliter allerede tungt på grunn av det unaturlig høye lønns- og investeringsnivået i oljesektoren. Høyres politikk fører til en ytterligere overoppheting som er svært usunn. Vi trenger i stedet incitamentsordninger for små- og mellomstore bedrifter slik at det finnes alternativer til olje- og gassindustrien som nå tar all kapital og arbeidskraft, sier Schei. 
Svein Hammer, tidligere lokalpolitiker for Høyre og politisk nestleder for De Grønne i Sør-Trøndelag, sier:
– Høyres energi- og økonomiske politikk står i direkte konflikt med FNs klimapanels vitenskapelige grunnlag. Høyre velger å se helt bort fra de enorme miljømessige, sosiale og økonomiske konsekvensene på sikt, både her hjemme og globalt, av en fortsatt ensidig satsning på fossile ressurser.
De tre advarer mot en utvikling der Norge blir stadig mer fossilavhengig, mens resten av verden starter utfasingen av fossil energi.
– Høyre legger opp til en politikk som vil bidra til en ytterligere ensretting av norsk næringsliv, noe som svekker konkurranseevnen, mangfoldet og innovasjonsevnen. Hvis Høyre i stedet tør å sette bremser på oljeindustrien, vil dette bedre konkurranseevnen for eksportnæringene og frigjøre både økonomiske og menneskelige ressurser som trengs for å skape et mangfoldig og fremtidsrettet næringsliv i Norge, sier de tre tidligere høyrepolitikerne, som nå representerer Miljøpartiet De Grønne.
Fjern biltrafikken fra gågaten i Sandvika!
Kommunestyret i Bærum har vedtatt å åpne gågaten i østre Sandvika for biltrafikk, i begge retninger. I Bærum MDG har vi nå etablert et innbyggerinitiativ – som gjør at vi kan fremme dette for kommunestyret.
Har du lyst å skrive under – og det håper jeg selvsagt at du har – så er linken til minsak.no her
Ellers ser videoen vi laget når vi gjennomførte aksjonen ut slik:
Kom du skjønne april
Joda, april er underveis men jeg kan ikke helt tro det. Kikker ut av vinduet og oppdager mange minusgrader om natten og fortsatt snø på bakken. Men, igjen, alle tegn er der; langrennsesongen er over – håndballsesongen er over (i år ble jeg og ØHIL kretsmestere, for første gangen i klubbens historie!) – golfsesongen har ikke helt kommet igang enda, men US Masters begynner – noen dårlige fotballkamper i Tippeligaen er blitt spilt (Brann gjør det overraskende bra!) – og sist, men ikke minst, landsmøtesesongen for de poltiske partiene er i gang. Vi i De Grønne har vårt landsmøte den 26-28 i Oslo.
Bærum MDG aksjonerer mot åpningen av gågaten i Sandvika
Hvis vi begynner med det siste først. MDG har siden landsmøtet i fjor jobbet med både et nytt prinsipprogram og et nytt partiprogram. Når det omhandler prinsipprogrammet har partiet kommet frem til et godt nytt forslag som jeg helt støtter. Når det omhandler partiprogrammet så har programkomiteen gjort en strålende jobb. Flere høringsrunder har gått ut til partiets medlemmer og i andre runde sendte lokal- og fylkeslag inn sine programforslag.
Dermed har gitt et partiprogram som kommer til å skape gode og kraftfulle debatter. Min store innsigelse er økonomipolitikken. Jeg mener at mange av forslagene som forelå i det opprinnelige utkastet er defensivt og mer symbolpolitikk, enn reell utvikling av en alternativ økonomisk modell som et grønt parti er tjent med. Innspill er levert, debattforslagene er på plass – nå er det dags for “du skjønne april” å vise sitt rette ansikt.
Hollywood – let’s go!
En Hollywood produksjon…. Tenkte bare gjøre nokke’ enkelt som forteller at De Grønne gjerne vil ha litt hjelp.
Og alt bidrar, ikke sant?
Norsk hockey på nett
og denne gangen går det i mine øyne fullstendig galt.
Nytt nettsted til norsk hockey
Norges Hockeyforbund lanserte sine nye sider forrige uke. Som de fleste andre ønsker man en oppdatering, det skal de nytt og “fresht” ut – og man skal gi mest mulig informasjon.
Og dessverre så går det galt på så mange steder. Mitt store spørmål som de burde stille seg selv: Hvem er nettstedet til for? Og mitt svar er: har ikke peiling!
En kort oppsummering på forbedringsmuligheter:
Bildene: ta bort alle koder som man ser når man holder musen over bildene. Og, se til at bildene holder riktig størrelse.
Informasjon: Legg rett informasjon på rett sted. Ser man under U20 (topphockey) så er informasjon fra 1.divisjon.
Fjern “spammeldinger” fra Facebook-fanen på høyre side.
Menyvalg: Gjør det mer oversiktlig, altfor mange valg.
Samarbeidspartnere: Logoene må være klikkbare til partnere.
Kort oppsummert: rydd opp designen, finn ut hvem nettstedet er til for – er det for de hockeyinteresserte eller for de som er aktive (foreldre, spillere, dommere osv.) og finn gode bilder i riktig format. (og, en liten ps – send den som skal publisere på Sharepointkurs!)
DET BLÅSER HARDT PÅ TROPPENE
fra Natt og Dag og Hanna Stoltenberg: så bra at jeg låner denne!
Feminism
Mange undersøker leggene sine, fremfor synspunktene sine, når de skal avgjøre om de er feminister.
Dette er kun en lite utvalg av de mange kjente kvinnene som i det siste har tatt offentlig avstand fra feminismen. Uttalelsene fikk oppmerksomhet både fordi alle personene sitert er suksessfulle kvinner med egne karrierer, men også fordi de avslører hvor forvirret selve definisjonen på feminisme er blitt. Selv syntes jeg det er vanskelig å avgjøre om det er et steg i riktig retning at uavhengige kvinner ikke ser på seg selv som feminister. Om det betyr at samfunnet har utviklet seg så mye at i hvert fall noen kvinner kan tillate seg å være “kjønnsblinde”. Eller om det er et dårlig tegn at selv kvinner i politiske og kulturelle maktposisjoner føler de må sky begrepet for ikkeå fremmedgjøre mannlige kolleger og/eller bli fiksert i en statisk rolle.
Problemet er delvis at feminismen har blitt levende begravd i en haug av stereotyper. Mange undersøker leggene sine, fremfor synspunktene sine, når de skal avgjøre om de er feminister. Det finnes en etablert antagelse om at det eneste feminister gjør er å spre edder og galle på menn og pene damer. Noe som hindrer alle som verdsetter begge i å engasjere seg i det egentlige innholdet. Og selv om det er fristende å henvise til en valgfri søkemotor, “feminisme” pluss spørsmålstegn, bør man ta seriøst det faktum at mange lar seg skremme av begrepets piggete inngangsportaler. For eksempel hadde Katy Perry, i forkant av sin uttalelse, fått krass kritikk av den kjente feministen Naomi Wolf for sin musikkvideo “Piece of Me”, der Perry teiper puppene og verver seg til militæret etter å ha blitt dumpet av kjæresten. Latterlig? Ja. Ødeleggende? Ikke så veldig.
“Likestillingen er en myte,” sa Beyonce nylig til herrebladet GQ. “Av en eller annen grunn ser alle ut til å akseptere det faktum at kvinner ikke tjener like mye som menn. Og la oss være ærlige, penger gir menn makten til å styre showet. Det gir dem makten til å definere verdi. Til å definere hva som er sexy, hva som er feminint. Det er idiotisk.” I motsetning til de ovenstående damene, er ikke Sasha Fierce redd for å drøfte kjønnspolitikk i den glansede pressen. De lettkledde bildene som akkompagnerte saken gjorde likevel at mange kalte henne en hykler. De mente det var vanskelig å få frem budskapet med så bittesmå truser. Vil det si at enhver kvinne som liker å snerre litt sexy til gutta i undertøyet ikke kan støtte opp om feminismen? Jeg sier som feminist/sex-blogger, Sugar Tits: “Beyonce i lær er nøyaktig hvordan patriarkatets fall ser ut.”
Det finnes en etablert antagelse om at det eneste feminister gjør er å spre edder og galle på menn og pene damer.
At hun i tillegg bruker et herreblad, hvis header når jeg besøker hjemmesiden frister med puppekåring, som talerør, er faktisk snedig dersom man ønsker at feministiske budskap skal nå ut til andre enn feminister. Det er der endringen ligger. Hiten “Run the world (Girls)“ og den tilhørende videoen, er nok mer virkningsfylt enn Simone de Beauvoir om man vil “markedsføre” feminisme til den yngre mediegenerasjonen.
Lignende raste det i februar en debatt her hjemme rundt den prisbelønte tv-serien Girls, og hvilket budskap den sendte til jenter. Skribent Guri Idsø Viken mente den klønete sexen serien delvis har blitt kjent for, var for fokusert på mannens nytelse og etterlyste dildoene, fordi “feminister kan sex”. Med andre ord, hvis man suger i senga (harr harr), er man ikke feminist? Seriens skaper og hovedrolleinnhaver, Lena Dunham, bruker kroppen sin uten skam for å utfordre oppfatningen om at kvinner ikke skal gjøre noen ukomfortable. Det er ekspressivt i seg selv. Dersom man setter som krav at all underholdning, hvis mål er å endre de flate idealene som rettes mot kvinner, må være hundre prosent politisk korrekt, vil man ende opp med et glissent utvalg.
Feminisme skal ikke være en pludrete jenteklubb uten kritisk sans, men dersom man ønsker at nye generasjoner med jenter og gutter skal ta til seg budskapet, må man kanskje revurdere strategi. Noe av poenget med likestilling er jo at man skal møtes som individer, og ikke som en enorm samlebetegnelse. “Det viktigste jeg lærte av å skrive boka Girldrive,” uttalte forfatteren Nona Willis Aronowitz, “er at spørsmålet ’er du en feminist?’ er kjedelig.” Aronowitz reiste rundt og intervjuet en rekke kvinner i forkant av boka. “Vi stilte det spørsmålet og fikk noen generiske bullshit-svar. Med en gang vi beveget oss videre, og spurte om kvinners faktiske liv, det var da vi fikk de ærlige svarene. ’Er du en feminist’ er ofte en dødfødt start. Men når du spør noen, ’hva ved å være kvinne gjør deg forbanna?’ klarer de ikke stoppe å prate.” Lignende, tror jeg den beste måten å overbevise noen om at de er feminister, er å få en mannssjåvinist til å fortelle hvorfor han ikke er det.
“Du kan ikke bare kjøre på med hat mot menn uten at vi reagerer,” sa den anti-feministiske bloggeren Eivind Berge til Morgenbladet i 2011, uten et snev av selvinnsikt eller historisk ettertanke. Feminisme er en reaksjon. Saken er ganske enkelt at “partriarkiet” finnes – i alle land, i hele verden – og er ikke en del av et paranoid verdensbilde på lik linje med “islamiseringen av Europa”. Å være feminist er å anerkjenne at verden i dag ikke er et trygt og rettferdig sted for jenter og kvinner. Og det er å ikke slå seg til ro med dette.
Lik verdi. Like muligheter. Utover dette bør folk få lov til å definere sin egen feminisme (så lenge det ikke er “at alle jenter heier på hverandre” fordi dette antyder at en kvinne som klarer å ta på seg hotpants uten bruksanvisning fortjener applaus). Kjønnsteoretikeren Judith Butler formulerte det mer elegant da hun skrev at “den feministiske impulsen, og jeg er sikker på at det er flere enn én, dukker opp i anerkjennelsen av at min smerte, eller min stillhet, eller mitt sinne, eller min innsikt, ikke tilhører meg alene. Den fjerner grenser i en felles kulturell situasjon som igjen åpner muligheter og styrker meg på uforutsette måter.”
Og kanskje kan det gjøres enda enklere: har du en vagina og ønsker å bestemme over den? Hurra, du er en feminist!
Det ble ikke noe Vasaloppet i år
Kjedelig, men hva skal man gjøre med en skulder som ikke funker? Så, jeg skjønte at det bare var å bite i det meget sure eplet og melde pass!
Og, jeg overrasker meg selv litt, at jeg faktisk skjønner såpass – kunne helt sikkert ha gått ni mil på vilje, men det blir bare for dumt. og særlig ikke det resultatet som jeg har trent for i hele vinter….
Nå krysser jeg fingrene for alle som skal gå de ni milene på søndag, og særlig Carl som kjøpte min plass!
Kred eller Klout
Man er jo på toppen…. vel, litt å ta i kanskje…
Jeg har jo kontoer både på Klout og Kred og prøver å finne ut hvilken av de som er “best”. Fiktive tall, selvsagt – men det ligger noen tanker bak det.
Synes vel nok at Kred virker litt bedre, da min følelse er at de bruker fler parametre enn Klout. Men, jeg kan selvsagt ta feil. En sak er jeg derimot helt overbevist om, Kred oppdaterer datagrunnlaget mye oftere enn Klout, og det er kanskje derfor jeg holder en knapp på de. Klout virker mer statisk.
Hva mener du – hvilken av disse to tjenestene fungerer best?
Nå kan man bruke Twitters søk!
Yes, endelig! Twitter har fått en søkefunksjonalitet som fungerer! Tidligere kunne man nesten gråte når det var snakk om #enellerannenhashtag som var eldre enn en uke – nå ser det ut som man kan søke tilbake til evig tid. Og bra er det, Twitter har blitt enda mer brukbart.
Jeg gjorde et søk på #mdglm – landsmøtet i fjor til De Grønne, og det funket aldeles utmerket.
Et Twitter søk på gamle tweets!
Her er den offisielle meldingen fra Twitter: http://blog.twitter.com/2013/02/now-showing-older-tweets-in-search.html?m=1
Lykke til med søkene!
Stavene som ble kortere
Joda, det skjedde – eller hvordan det nå var.
Langrennstaver er jo som kjent mysterier, både hvor lange de skal være og at de faktisk blir kortere uten grunn, helt sånn av seg selv….
Jeg kappet mine Swix Staver med to cm til 1.58, de var litt for lange. 
Men ettersom jeg ikke har en varmepistol i heimen så gikk jeg til Antons Sport på Stabekk å ba de hjelpe meg – varme limet som skal til og varme opp røret. Sagt og gjort, hentet de to dager senere. Og tenke seg – når jeg tok ut stavene på tur samme kveld skjønte jeg at noe ikke helt stemte. Når jeg kom tilbake til bilen sjekket jeg med de andre stavene som lå der (og de er 1.55) – jaggu’, stavene som jeg så omsorgsfullt hadde målt og kappet og levert inn til Anton Sport – de hadde blitt mindre. Etter noen turer til butikken – for de hadde selvsagt ikke gjort noe!! – så spør jeg de “ok, dere som skal være veldig flinke på langrennsutstyr, hva kan ha skjedd fra det at jeg går inn i butikken med staver som er 1.58, og når jeg henter de, da er de 1.53″. Får jeg noe svar tror du? Nei! Får jeg forklaring? Nei! På spørsmålet om “tror du virkelig at jeg skulle dra et par staver frem og tilbake til en butikk hvis jeg selv hadde gjort noe med de?” Da fikk jeg et svar: “Nei, det tror jeg ikke”.
Jeg prøvde igjen – “så ok, hvis du tror på meg – men dere selv sier at ingen har gjort noe galt, hva skal jeg nå da gjøre med et par staver som jeg ikke kan bruke?” Svar: “Jeg vet ikke – men vi har ikke gjort noe”.
Altså – hvis du ikke vil at saker (spesielt langrennstaver) skal bli mindre – da skal du i hvert fall aldri besøke Antons Sport på Stabekk! Men, hvis du vil ha en opplevelse av meget underlig og rar kundebehandling – da er nok Antons Sport på Stabekk stedet å gå. For oss andre – nei takk!
Last ned Twitter
Nå kan du laste ned alle dine Twitter-meldinger – New Zealand var først, men nå har vi fått muligheten her i Norge også.
Log inn på din Twitter-konto (desktop versjon altså) gå inn på settings, se nesten lengst ned til høyre – trykk på Send Mail, så tar det noen minutter før du får en mail som forteller at du nå kan laste ned alle meldinger som zip fil! 
Så får vi se hvor mange Tweets som tåler dagens lys….
Langrennscoach – usannsynlig morsomt!
Jau, sånn er det – begynt en “karriere på si” som langrennscoach med Trude Dybendahl Ski.
Og sist lørdag var det dags å henge med de rutinerte coachene Svein Erik Torp og Morten Ask opp på Øvresetertjern i Oslo for klassisk kurs. Idag, en intensiv økt på 2 X 2 timer med start kl 09.00. Når jeg kjørte fra Hosle var det -19!! Brrr…… tenkte, dette blir kaldt og ‘kje nokke’ særli’!
Men joda – det ble det! Ettersom det var så¨mange som skulle være med på denne intensivkursen (2 grupper med klassisk og en med skøyting, ledet av Anders Sørflaten) – så hengte jeg meg på Sven Erik som har gjort dette i 12-13 år sammen med Trude.
Det som jeg liker aller best med opplegget til Trude er den tydelige pedagogiske tilnærmingen! Hvilke dominobrikker er det som som skal falle på plass for at du som deltaker skal få frem forståelsen og gleden ved det du gjør?
Så med stor entusiasme kastet vi oss over våre “studenter” – og det var en meget positiv og lærevillig gjeng! Som jeg fortale de, på en time og femten minutter gjorde de dramatiske forbedringer på sin egen skiteknikk – og som coach var det utrolig morsomt å se hvor raskt som de plukket opp noen konkrete oppgaver som de fikk av oss.
Og, slik fortsatte det hele dagen – mye latter og mye hard jobbing fra de som var på kurset. De var virkelig innstilt på å jobbe, og det gjorde de til de grader.
Så når vi står der kl 14.15, da er alle slitne, fornøyde og litt kalde på tærna’. Så varmer det ekstra i hjertet når Svein Erik og undertegnede fikk en liten applaus, da skjønner man at man har gjort nokke’ riktig.
<— Slik så gruppen ut når vi var ferdig – takk for idag!
Bursdag på Facebook
Så har jeg hatt bursdag på Facebook. Nok en gang. Etter et stund så kom jeg på – har det forandret vår måte å sender hilsener og gratulasjoner på?
Jeg gjorde en meget solid statistisk undersøkelse – jeg spurte junior, født 1994. En ungdom, 1.generasjons ektefødte nettbrukere.
Spørsmålet var: “Hvor mange av mine Facebook venner tror du har sendt en hilsen?”
Svaret overrasket meg. For ungdommer så ligger tydeligvis svarprosenten et eller annet sted mellom 50 – 70 %. Og her ligger vel egentlig essensen; de bruker Facebook i mye større grad til kommunikasjon mellom hverandre enn det vi “voksne” gjør. Vi er, muligens, mer opptatt av å presentere oss selv og hva vi gjør, enn å faktisk kommunisere og engasjere.
Tar jeg feil? Oppfatter jeg generasjonsforskjellen feil? Vi som har lært oss dette og de som er født inn i den og alltid har hatt Facebook som en naturlig del av sitt liv?
Jeg ble veldig glad for alle hilsener jeg fikk! 27 % av mine Facebook-venner sendte en hilsen og det syntes jeg var utrolig hyggelig. Men, det er veldig langt unna de 50-70% som en 19-åring får. Hvorfor ? Veldig nysgjerrig på svaret.
Og, slik så bursdagsmiddagen ut – takk Lise Finckenhagen for oppskrift!
Bursdagsmiddag!
Nobels Fredspris
Joda, så har man gått i tog – fakkeltog for fred nærmere bestemt. EU vant jo som kjent årets Nobels fredpris 2012. Til stor irritasjon for mange og til glede for andre. Selv mener jeg at EU er en høyst fortjent vinner, men stusset over timingen til Jagland & Co.
Men, som den tilhenger av Europa som jeg er, mente jeg derfor at det var på sin plass å delta i fakkeltoget til ære for freden som ble gjennomført igår.
Og med meg tok jeg datteren, syntes det var greit at hun fikk et lite innblikk i det store samfunnet, hvorfor man demonstrerer for og imot ting. Og, i ærlighetens navn, skal vel innrømme at hun var sikkert med meg mer for faklene enn politisk manifestasjon…
Og hva skjer? Joda, det hele sluttet med at hun ble intervjuet live av Trude Teigene på TV2 Nyhetene og et intervju for nyhetene på tyske NDR… og det tok hun på strak arm! Heftig å se og en meget stolt far! På spørsmålet hvorfor hun var der med pappa var svaret: “Jeg synes EU gjør bra saker og så synes jeg fred er veldig bra!” Lykken var total med andre ord og dermed fikk åtteåringen sin første prøve i internasjonal politikk 
Uansett, det var en fin og verdig markering med ca 2000 personer.
Et år med trening
Da har jeg ført treningsdagbok i et års tid, fra 1 desember ifjor til idag. Jeg har gjort det for å se hvor mye tid som jeg faktisk bruker i en håndballhall, i langrennsporet, på en golfbane osv. Og, ikke minst – har det gitt noen resultater.
Jeg tror ikke at for en vanlig mosjonist som meg selv er det vanskelig å definere resultat, konkret vet jeg at det gikk raskere i både Holmenkollen Skimaraton (nå har de byttet tilbake navnet til Holmenkollmarsjen) og Vasaloppet – men plasseringsmessig gikk det dårligere. En lærdom som jeg skal ta med til vinteren er å spisse formen bedre enn det jeg har gjort tidligere. Altfor mye mengdetrening frem mot løpene.
Ellers er effekten mindre sykdom og skader, føler meg uten tvil i god form, og det skal jeg fortsette med! Noen nøkkeltall er: 173 treningspass under dette året, et snitt på 3,3 økter/pr uke. I tid har jeg brukt ca 1,5 time pr/økt, totalt litt i overkant av 232 timer. 21 % av har vært lav, 43 % middels og 35 % høy intensitet.
Min plan for det neste året er å øke lav intensitetet – tror at enkelte lange pass som grunntrening for langrenn er av det gode, isteden for å bare kjøre sånn halvfart.
Det har uansett vært en god læringsprossess og godt å få se hvor mye jeg faktisk trener. Nå gleder jeg meg til å starte på en ny treningsdagbok!
Nominasjon
Vi er i den tiden på året når nominasjonsprosessene pågår for fullt. Samme sak har vi hatt i MDG, de største fylkene ble ferdig sist uke, Oslo torsdag den 15.november og mitt eget fylke Akershus den 19.november.
Nominasjonskampen kunne til tider oppleves som både uforsonlig og hard i Oslo – og jeg tror rett og slett at vi som et lite parti var temmelig uforberedt på dette, samtidig som det er en sunnhetstegn. Det finnes mange meget dyktige kandidater som vil gjøre enn innsats for partiet.
Rasmus Hansson, tidligere leder av WWF dro det lengste strået i Oslo mot talsperson Hanna Marcussen. Dette medførte dessverre at Akershus-laget ble satt på prøve. De andre fylkeslagene, unntatt Buskerud, hadde nominert menn på topp, noe som kunne virke litt underlig utenfra sett. Derfor ble det gjort et forsøk med Hanna på topp i Akershus, men nominasjonsmøtet følte seg overkjørt og stemte derfor på nominasjonskomiteens forslag, Øyvind Solum fra Nesodden.
Det positive i dette er at Sentralstyret har tatt en lang diskusjon omkring hvordan vi for fremtiden kan sikre gode prosesser, og ikke minst er det nødvendig å trygge partiet på at det er “business as usual” – mye har blir sagt og gjort, men det viktigste nå er å se fremover. Vi har den kanskje viktigste valgkampen noensinne foran oss og da må vi bare strukturere vårt arbeid og organisasjonen. Jeg er glad for å ha fått 3.plassen på Akershus listen og den meget dyktige Marie Loe Halvorsen som nr.2! Dette skal bli spennende.
Uken
Eller egentlig, skal vel stå, ukene. Og i denne lille kronikken blir det litt om politikk, eller kanskje heller politisk spill.
MDG Oslo har hatt nominasjonsmøte – en kamp om en faktisk mulighet for oss som parti til å komme inn på Stortinget. Og ja, kampen har vært både stygg og blodig til tider, som på ingen som helst måte har vært til ære for partiet, kandidater og de som har engasjert seg på begge sider.
Ettersom jeg fikk tilliten til å være møteleder på det kanskje viktigste nominasjonsmøtet i MDGs historie, var jeg faktisk litt nervøs for hvordan dette skulle gå. Jeg hadde forberedt meg maksimalt og følte meg trygg i møtelederrollen – men når det handler om politisk kamp om posisjoner, og personvalg, så kan vi mennesker til tider handle irrasjonelt – derfor var jeg anspent.
Utfallet av møtet ble at tidligere WWF-leder Rasmus Hanson vant over nasjonal talsperson Hanna Marcussen, noe som skapte fortvilelse hos enkelte og glede for andre.
Det aller viktigste nå for MDG er å samles for å føre en konstruktiv valgkamp, sammen!
Derfor blir det et bilde på hvor koselig det kan være når man snakker og ler sammen….
Norsk fotball
er bånn i bøtta! Synes jeg.
Igår ble Molde seriemestere i Tippeligaen, hyggelig for dem. Norges 28 største by vinner Tippeligaen. Og er det takket være Røkke? Nei, mest sannsynlig Ole Gunnar Solskjær, imponerende lederskikkelse som har tatt ut det aller beste ut Molde ser det ut som. 
Det burde jo være slik at Bergen, Oslo, Trondheim og Stavanger hvert år slåss om seriegullet. Ok, Brann gjorde det ikke noe særlig i år, men at både VIF, Viking og RBK nok en gang underpresterer er bare å vise tillstanden i norsk fotball!
Tor W. Andreassen beskriver dette veldig enkelt: “Publikum har to gode grunner til å snu ryggen til norsk elitefotball: Dårlig kvalitet og tvilsomme aktører på og rundt banen”. Så enkelt kan det faktisk sies! Og ja – jeg ser Brann når jeg har mulighet! Ikke for å se god underholdning eller stor fotball, nei – bare for at de røde draktene står for noe annet. Og, nesten uavhengig av ‘kem som bærer den…
Men snille, alle som driver med norsk toppfotball – gjør noe med det og nå – ellers ender det vel som Stabekk, en krasjlanding av de helt store dimensjoner. Men dessverre, veldig symptomatisk for norsk fotball.
Globaliseringskonferansen 2012
Da har det begynt, Globaliseringskonferansen 2012. Mitt i Oslo på Folkets Hus i fire dager, 1-4 november med anslagsvis 2000 deltakere. En imponerende samling med andre ord.
Et fullspekket program, med alt fra kultur til politiske debatter, noe for enhver smak altså. 
Selv skal jeg imorgen delta i debatten “Hvordan skape 100 000 grønne arbeidsplasser” med et meget sterkt panel med deltakere fra miljøbevegelsen og fagforbund.
Min rolle blir å vise noen konkrete eksempel på hva Miljøpartiet De Grønne mener om dette området, en politisk utfordring da vi tidligere ikke har hatt så veldig tydelige meninger om næringspolitikk. Uansett så gleder jeg meg, skal bli både morsomt og inspirerende!
Imorgen lørdag altså, kl. 14.30 i Folkets Hus. Møt upp!
Jo forresten, glemte nesten en sak som jeg synes er litt morsom – hovedsponsor for konferansen er EU, via sin organisasjon Aktiv Ungdom. Slå den….
Chris Isaak
Chris Isaak på scen er et eventyr! I går kveld (andre gangen på to år) var det dags igjen, denne gangen på Sentrum Scene i Oslo.
Chris Isaak er en reinkarnasjon av Elvis, av amerikanske perfeksjon av beste merke. Dessuten synes jeg at han er en av de få artister som virkelig klarer å snakke mellom sangene, med glimten i øyet og selvironi beskriver han sine bandmedlemmer og hvorfor han hele tiden skriver sanger om kjærlighet.
Det er veldig befriende, og bandet får hele tiden det til å svingene uten å falle ned i en søt suppe, som er temmelig lett gjort med de standard rock’n roll akkorder som han og bandet gir oss i løpet av 1 time og 45 minutter.
En setlist på 24 sanger og 4 ekstranummer – Chris Isaak har en sangkatalog som gjør at han kan omtrent bytte ut alt å få et like sterkt set, det er bare et spørsmål om smak. I år spilte han mye fra sin forrige plate Beyond The Sun, en hyllest til sin gamle helter fra Sun Records. (En plate som jeg mener er den svakeste han har gjort – men det fungerer veldig bra live!)
Kort oppsummert: En magisk kveld med hvor det var fler smilende mennesker enn noen gang på en konsert, en arbeidsseier for bandet – og bare lykke!
Setlist:
”American boy”
”Pretty girls don’t cry”
”Blue hotel”
”We’ve got tomorrow”
”I want your love”
”San Francisco days”
”I’m not waiting”
”Somebody’s crying”
”Wicked game”
”Best I ever had”
”Dancin’”
”Notice the ring”
”Baby did a bad bad thing”
”Doin’ the best I can”
”Ring of fire”
”Dixie fried”
”Can’t help falling in love”
”It’s now or never”
”She’s not you”
”How’s the world treating you”
”Forgot to remember to forget”
”Live it up”
”Miss Pearl”
”Great balls of fire”
EKSTRANUMMER:
”Super magic 2000”
”Oh, pretty woman”
”Big wide wonderful world”
”Worked it out wrong”