Black Friday, en sorgens dag!

Fredag den 29. November er det en ny høytidsdag. Black Friday blir feiret over hele verden. En ny dag for å feire bruk av penger. Tenk det, en ny global dag for å feire at vi skal handle mer. En høytidsdag, ivrig påheiet av media som finner forskjellige vinklinger rundt hvordan man skal finne det beste tilbudet. Og hvis jeg et stakkars sekund skal være konsument så blir jeg skikkelig sur. Hva er poenget med avslag en uke i forveien med 20 -30 %? Det er jo akkurat som vanlig hvis man er medlem i en kundeklubb, og det er de fleste nordmenn. Hele poenget med denne festen er jo å en gang i året henge på døren kl. 06.00 og kjøpe brutalt billige varer som er satt ned med 90 %. Det et Black Friday. At detaljhandelen frister oss med 20-30 % på utvalgte varer er ikke noe annet enn lureri!

Men allikevel går Ola Nordmann fullstendig bananas. Hvorfor? Rasende dyktige markedsfolk, ivrig heiet på av media, får oss å kjøpe enda mere ting for å fylle opp allerede fulle klesskap og kjellerboder. Samtidig lever vi i en tid full av dramatiske klimaendringer, hav fulle av plast og søppel som vi ikke lenger kan sende til Tyskland eller Sørøst Asia. Derfor er det naturlig og riktig at denne dagen har sorgens farge!

Man kan tro det eller ikke, men den konsumpsjon som pågår i den rike verden
blir faktisk en trussel mot våre liv. Skogbrannene i Australia som brannmannskapet akkurat har fått kontroll over de siste ukene, og som sies er de verste noensinne, er bare det siste forferdelige eksemplet. Borgermesteren Carol Sparks som bor i området i New South Wales, og som fikk sitt eget hus brent ned, sier ”tørke og mangelen på regn som er direkte årsaker av klimaendringene”. Det bare bekrefter hva forskerne peker på av utvikling. Altfor mye peker på at denne ekstreme tilstanden er det nye normale.

I Venezia et det stadige oversvømmelser, for 14 dager siden steg det til rekordhøye nivåer. Hele denne verdensarv risikerer å synke når fremtidige ekstremvær og økende havnivåer spiser opp hus og kirker fra middelalderen, centimeter for centimeter.

Klimaendringene er her og nå. Skal vi ha den minste mulighet å bremse de må alle utslipp minke, det er helt nødvendig!

Kloden forteller nesten daglig hvordan ille tilstanden er, samtidig som milliarder brukes på å rette oppmerksomheten andre steder. Kjøp deg lykkelig! Demp uroen med et skikkelig bra tilbud på en sort og depressiv fredag. Gang på gang møtes vi av budskapet at vi mennesker hovedsakelig er konsumenter. Som om det er vår viktigste rolle på denne jordklode. Men ikke noe kan være mer feil!
La denne sorte dag bli starten på endringen! Det er din og min viktigste rolle!

Omstilling handler om bærekraft

Leserinnlegg i Budstikka//

Jeg er enig med Budstikkas leder den 18.oktober i en sak, omstilling blir det, men prioriteringen både må og bør bli av en helt annen type. Forutsetningen for det nye kommunestyret i Bærum bør være vedtaket i fjorårets budsjettbehandling – «FNs bærekraftsmål skal ligge til grunn for samfunnsutviklingen i kommuneplan, LDIP og HP».
Bærum kommune skal onsdag den 23. oktober konstituere seg med mange nye politikere. Noen i nye roller, deriblant meg, og et nytt kommunestyre skal vise veien for Bærums befolkning de neste fire årene. 15 av 51 folkevalgte er under 30 år og det tror og håper jeg kommer til å skape en ny politisk dynamikk.

Så mener jeg at Budstikkas leder legger opp til en gammeldags tankemåte på hva som er viktig. Som det skrives «det forutsetter at politikerne tar den økonomiske virkeligheten innover seg og erkjenner behovet for omstilling».

I en annen kontekst hadde det hetet: hvor vil politikerne kutte? Og hvor mye? Hvilke velferdstjenester skal forandres? Når det skjer, oftest i forbindelse med budsjettbehandling, da blir det som oftest mye støy.

Klimabudsjettet et skritt i riktig retning.
Forslaget om FNs bærekraftsmål var et verbalforslag fra oss i MDG, som hele kommunestyret sluttet seg til i en revidert utgave. Vårt prosjekt er av en annen type enn det Budstikka etterlyser, som bare handler om økonomi. MDG og kommunestyret sitt prosjekt er selve rammeverket for kommunen og for vår del av regionen Viken. Vårt prosjekt er å innfri FNs bærekraftsmål i Bærum. På ordentlig.

FNs bærekraftsmål er en felles plan for alle verdens land for hvordan vi kan skape et bærekraftig samfunn for både mennesker og miljø innen 2030. Det er mål som ser bærekraft i sammenheng, og som tar innover seg at det ikke er mulig med et bærekraftig samfunn som ikke også er godt for menneskene som bor i det. Derfor omhandler målene ikke bare områder som natur, klima og miljø, men blant annet også mål om god helse, god utdanning og mindre ulikhet. Det må ligge til grunn, ikke bare økonomi.

Innfri de 17 bærekraftsmålene er MDG sitt politiske prosjekt og et bærekraftig Bærum er vår visjon. Hva dette betyr i praktisk politikk gikk vi i MDG til valg på i vårt program med konkrete tiltak og forslag. Det omhandler blant annet hvordan vi skal sikre naturverdiene våre, kutte klimagassutslipp, sikre et godt helsetilbud, støtte næringslivet, skape en enda bedre skole, få kontroll på økonomien, hvor områder i Bærum skal bygges ut og mye mer.

Å vedta en slik ambisjon er både krevende og samtidig veldig spennende for et nytt kommunestyre. I MDG vi tror ikke at vi sitter på alle svarene alene. Vi skal snakke med folk i kommunen, med næringsdrivende, med arbeidstakere, med forskere, med ungdom, med voksne. Vi skal lytte på dem som er enige med oss og på dem som er uenige med oss. Sammen ønsker vi å finne de beste løsningene.

Så vet vi at vi må lykkes med prosjektet vårt, i fellesskap. Kloden krever det, ungdommen, ikke bare i Bærum, men i hele landet, krever det. Og vi må begynne det arbeidet, nå. Ikke bare vil Bærum bli en bedre kommune å bo i, men kommunen vil også bli et forbilde, som i så mange andre tilfeller, for hvordan kommuner kan innfri FNs bærekraftsmål. For hvordan man kan bidra til en bedre verden og til en bedre hverdag for egne innbyggere.

Det skal være ambisjonen til et nytt kommunestyre. Og sjelden kan et slikt politisk prosjekt være mer spennende å begynne med.

Bærum sykehus må styrkes

Hver dag jobber De Grønne for et samfunn folk blir friskere av å leve i. Gode sosiale forhold, sunn samferdsel, lite miljøgifter, rik tilgang til natur og kultur og framtidstro er vesentlig for en god folkehelse.
Mye kan forebygges, men sykdom og ulykker er en del av livet. Når behovet for hjelp oppstår er det avgjørende med trygghet for god og kvalifisert hjelp raskt. Derfor vil De Grønne beholde og utvikle Bærum sykehus som primærsykehus for Bærums innbyggere.

Det er evig dragkamp om hvordan spesialisthelsetjenesten skal organiseres og hvor ulike funksjoner skal tilbys. Nærhet betyr trygghet, mens sentralisering betyr maksimal oppbygging av kompetanse og erfaring. Vi ønsker oss begge deler. Vi ønsker oss kort vei til fødestuen, men trygghet for at spesialistene står klare når fødselen blir komplisert og kritisk. Vi har ikke noe imot å ta en tur med tog, buss eller bil til planlagt behandling og oppfølging, men vi vil ha kortest mulig vei til kvalifisert hjelp når vi utsettes for ulykker og akutte situasjoner. Derfor må helsetilbudet balanseres med kløkt og innsikt, og i disse vurderingene må nærhet og trygghet ha stor vekt.
I Bærum bor det nesten 130.000 innbyggere i et meget trafikktett område. Vi har åpenbart behov for et primærsykehus med mange funksjoner og høy kvalitet. For store deler av nye Asker, med sine 93.000 innbyggere, er det mye enklere å ta seg til Bærum Sykehus enn til Drammen. Derfor mener vi i MDG at med nesten en kvart million mennesker så må de lokale og regionale funksjonene Bærum sykehus har beholdes. Sykehuset bør i tillegg fa? omra?defunksjon for barne- og ungdomspsykiatri og lokal avdeling for behandlingshjelpemidler.

De Grønne vil også styrke allmennlegetjenesten og sikre bedre samspill med pleie- og omsorgstjenestene for a? dempe presset mot sykehusene, spesielt fra pasienter med kroniske lidelser (psykisk helse, rus, hjertesvikt, diabetes, kols, etc). Vi vil gjennomføre et prøveprosjekt med et begrenset antall kommunalt ansatte fastleger for a? styrke primærhelsetjenesten og frigjøre kapasitet i spesialistfunksjonene. Hele helsetjenesten må sette brukernes hensyn først og gå bort fra en bedriftsmessig lønnsomhetstankegang.

I MDG er vi fullstendig klar over at spesialisthelsetjenester ikke kommunal politikk. Samtidig er det avgjørende at lokale politikere engasjerer seg i Bærums Sykehus og påvirker i alle ledd for å skape gode tjenester for lokalbefolkningen på et så viktig område. Vi i MDG har gjort det gjennom mange år, og vi lover å fortsette vårt engasjement. Vi vil ha et helsevesen som tenker helhet fra forebygging til spesialisthelsetjeneste, fra fødsel til død, med livskvalitet, fagkunnskap og trygghet som rettesnor.

Skrik nei til terror og hat!

Jeg og Bærum MDG fordømmer angrepet på Al-Noor Islamic Centre på Skui i Bærum.
Angrepet går rett i hjertet på det demokratiske samfunnet i Norge. Nok en gang er det høyreekstrem ung mann som nå er terrorsiktet for angrepet på moskeen og drap på sin stesøster.
Jeg og vi føler sterkt med alle muslimske venner og bekjente som skal feire Eid i morgen. Uansett hvilke tro du har skal alle føle seg trygge og kunne utøve sin tro sammen med sine meningsfeller. Samfunnet må gjøre mer for å fremme toleranse og ytringsfrihet uten vold.
Saken utvikles og derfor må vi vente på hva endelig har skjedd.
Uansett må vi nok en gang skrike høyt mot hat og vold – og ja til ytringsfrihet, religionsutøvelse og toleranse!

Bærum, en skatteparadisfri kommune!

«Panama Papers» og tilsvarende skandaler viste tydelig at skatteparadis er globalt problem som rammer oss alle. Vanlige lønnstakere slipper ikke unna skatt, men internasjonale selskaper kan sluse penger ut av landet og inn i skatteparadis.

Flere av de kommersielle selskapene som driver sykehjem, barnehager, søppeltømming og kollektivtransport i norske kommuner er del av store internasjonale konsern med tilknytning til skatteparadis. Skatteparadis handler ikke bare om lav skatt, mens også om hemmelighold. Og det er hovedutfordringen. Derfor er det vanskelig å vite i hvor stort omfang skatteunndragelser gjennom skatteparadis faktisk foregår.

Det meste av skjulte penger er knyttet til selskapsstrukturer som gjør det krevende å få oversikt over hvem som eier hva, og hvordan penger blir flyttet mellom land og avdelinger og ulike stråselskaper. Dermed blir det skattetap for det offentlige, noe som fører til dårligere velferdstilbud eller større skattepress på oss andre.

Regjeringspartiene stemte ned et forslag om «utvidet land-for-land-rapportering» i desember 2018. Altså er ikke bedrifter i Norge pålagt å fortelle hvor og hvordan de betaler skatt. Det er derimot ikke noe i veien for at Bærum kommune har dette som et krav i sine anbud. At noen selskaper unngår normal beskatning fungerer konkurransevridende, og gjør det vanskeligere for lokale næringsdrivende å klare konkurransen. Det må vi unngå!

Det er lett å tenke at dette er et internasjonalt problem som må løses på internasjonalt plan, og MDG vil følge opp dette fra Stortinget. Likevel kan dette arbeidet starte nedenfra. Kommunen kan kreve åpenhet fra sine leverandører om hvor og hvordan de betaler skatt. På Akershus fylkesting har vi bidradd til innskjerping av hvilke selskaper fylkeskommunens pensjonskasse investerer i. Pussig nok har enkelte partier vært motvillige til å skjerpe slike regler.

For å skape større åpenhet kan en kommune i sine anbud kreve utvidet land for land-rapportering. Selskaper med grenseoverskridende transaksjoner gir mindre informasjon enn aktører uten dette, noe utvidet land for land-rapportering retter opp i. Omgåelse av skatt, og hemmeligholdet i denne forbindelsen, benyttes ofte som et middel til å utkonkurrere andre selskaper i anbudskonkurranser, samtidig som kontantstrømmer kan tas ut gjennom konsernstrukturen uten at det er lett kontrollerbart i den norske delen av selskapet. Også tilsynelatende norske selskaper kan inngå i en konsernstruktur med utenlandske selskaper, og gå under radaren for norske kommuner.

Vi mener at Bærum kommune bør ta avstand fra skatteparadis og at vi må unngå å investere i skatteparadis-selskaper. I våre innkjøp/ anbud bør kommunen stille krav til leverandører om åpenhet, blant annet gjennom utvidet land-til-land-rapportering, slik at de ikke så lett kan skjule penger og overskudd gjennom skatteparadis. Vi planlegger dermed å ta dette opp i kommunestyret i året som kommer, og håper på bredest mulig støtte til dette.

Mer ambisjoner i Bærum!

Valgkampen har begynt på alvor og det kappes om hvem som har den beste miljø- og klimapolitikken. For de som har fulgt med i lokalpolitikken i Bærum siden kommunevalget i 2015 er svaret helt åpenbart; Miljøpartiet De Grønne.
I min aller første budsjett tale som gruppeleder i desember 2015 sa jeg: ‘’Som den klimakloke kommunen Bærum ønsker å bli, mener derfor vi i Miljøpartiet De Grønne at det er temmelig oppsiktsvekkende at konkrete tiltak, med penger, ikke er nevnt med et eneste ord i posisjonens forslag til budsjett. Istedenfor for å begynne med de endringer som en hel verden er helt enig i, opplever vi i MDG at man mangler tilstrekkelige ambisjoner.’’
Den kritikken gjelder fortsatt.
Ordfører Lisbeth Hammer Krog skriver i Budstikka på Verdens Miljødag den 5. juni: ‘’Vi har høye, men realistiske ambisjoner på vegne av innbyggere og næringsliv.
Vi har satt i gang mange tiltak for å redusere bilbruk og øke andelen reiser med gange, sykkel eller kollektiv.’’ Mitt korte svar til ordføreren er at jeg er veldig uenig!
De siste tre og et halvt årene har ikke miljø- og klimapolitikken hatt høye ambisjoner og den har særdeles ikke satt i gang tiltak for å redusere bilbruken. Ja, det sies fra mange i det politiske Bærum, med ordføreren i spissen, at Bærum kommune har ambisjoner. Men med den kunnskapen menneskene og næringslivet i Bærum har, bør vi ha mye tøffere ambisjoner enn en på-stedet-hvil politikk innen miljø og klima.

I MDG har vi siden vi ble valgt inn i kommunestyret 2015 kjempet for ambisiøse mål på alle områder i Bærum. Bærum som en takstsone foreslo vi i 2015, det fikk vi støtte for og blir gjentatt av Sandvika Høyre i dag. Vi har kriget mot gummigranulater, vi har fremmet forslag om at Bærum må ta grep mot plast, vi vil ha en naturmangsfoldsplan for vår kommune, vi ønsker bedre vilkår for sykkel isteden for at bilen alltid skal ha prioritet, vi vil gjøre det mulig for næringslivet å kildesortere, vi ønsker at tilgangen til ISI skal være enklere og gratis og det bør lages et klimabudsjett som en del av den kommunale virksomheten. Dette er konkrete, enkle løsninger innen miljø- og klimapolitikken som vi har fremmet i løpet av perioden. Når disse forslagen oftest blir stemt ned av budsjettkameratene Høyre, FrP og KrF, da kan man ikke mene at Bærum har en ambisiøs miljø- og klimapolitikk.

Men ordføreren skal ha en ting – kommunestyret vedtok enstemmig MDGs forslag om at samfunnsutviklingen i Bærum skal styres etter FNs bærekraftsmål. Det var et skritt i riktig retning. Nå forventer vi i MDG at dette følges opp. I MDG er vi glad for at Venstre også vil kjempe sammen med oss for å få dette til. 40 000 ungdommer i Norge forventer handling av modige politikere, og ikke bare ord på papir. Tar dere utfordringen Bærum Høyre?

Fremtid og trygge sykkelveier!

En mann som heter Karl Kjeldsen skrev et temmelig krasst og surt leserinnlegg i Budstikka som forteller hva MDG er og hva jeg står får. Når det så helt åpenbart er bare vrøvl var jeg nødt å kommentere.

//
Karl Kjeldsen skriver i Budstikka den 12. februar at jeg ikke forstår at folk i Bærum er avhengig av bil. Jeg tror Kjeldsen tar feil. Veldig feil. Ifølge Det Norske Akademis ordbok defineres avhengig som bundet, fri og uselvstendig. Det er, minst sagt, er merkelig holdning til oss som bor i Bærum. Og det er særdeles ikke noe jeg opplever i møter med alle engasjerte innbyggere vi har i vår kommune.

MDG vil heller ikke at bilene skal forsvinne fra hverken Bekkestua eller Sandvika eller andre tettsteder. Derimot vil vi at enkelte gater i samme områder skal reguleres for å gjøre det tryggere for alle trafikanter og kunder. Har Kjeldsen opplevd gledene når eksempelvis Bekkestua har sine handledager og stenger igjen gjennomfarten gjennom Bekkestua Sentrum? Det er bare store smil, handelen tjener penger og folk går de få meterne fra parkeringsplassene til butikkene. Den type planer er MDG sin politikk.

Foto: Eva Groven, Budstikka

Hårete mål er det samme som at vi har ambisjoner til det beste for Bærums innbyggere. Hvis du ikke vil noe, da skjer det i hvert fall ikke noe. Tydelig oppmerking på og rundt veiene, bedre skilting, tryggere når man krysser veier, brøyting, skiftning av lyspærene på sykkelveier – der er noen tiltak nettopp for å ha ambisjoner til de som vil sykle. Uavhengig om man er transportsyklist, jobbsyklist eller tursyklist.

Så tror jeg også at Kjeldsen har misforstått en annen sak. Jeg krever ikke at folk i Bærum SKAL gjøre som meg. Jeg ønsker at alle som vil skal få muligheten til å sykle på trygge sykkelveier. Politikk handler om vilje og ambisjoner. Uenighet i sak er også helt greit. Men å komme med påstander som er direkte usannheter, det er ikke ok.

Til forskjell fra Kjeldsen er jeg derimot temmelig overbevisst at Bærums innbyggere vil være uavhengige. Fra bilkøer og evig kjøring. Kan sykkelen bli et enda bedre alternativ til bilen så setter mange pris på det. Mennesker skal selv ta valget. Vår oppgave som politikere er å tilrettelegge for reelle, realistiske alternativ. Når Bærum nå skal gjøre det med en ny sykkelstrategi, da er vi med å skape uavhengighet. Men det tar tid og derfor mener vi i MDG at vi må begynne planlegge og investere nå!

Håpløst, urealistisk og skeptisk som Kjeldsen skriver? Nei, optimisme og tro på Bærums innbyggere kaller jeg og MDG det!

JA til verdenshavene!

//Leserinnlegg i Budstikka 28.januar i forbindelse med debatten rundt ”Røkktårnet” på Fornebu.

De Grønne inviterer Høyre i Bærum til å feste blikket på ballen: den fine ideen om et verdenshavsenter.
Si nei takk til Røkkes forsøk på lure sitt gigatårn med på kjøpet. Det store blå tårnet vil herje med Indre Oslofjords vakre landskap. Sånt bør ikke Bærum gjøre.

Hvorfor diskuterer og behandler ikke Høyre Det store blå som hva det faktisk er: Et enormt næringsbygg med kontorarbeidsplasser som Bærum allerede har for mye av?
Er den blå begeistringen like nesegrus hvis vi bare diskuterer et hotell med kontorer?
Hvorfor krever ikke Bærum kommune dialog med Røkke om hvordan verdenshavsenteret skal utformes?
Har Høyre ingen andre tanker om prosjektet enn å legge seg skinnflate for Røkkes påstand om at 200 meter tårn er eneste måte å lage et verdenshavsenter på?
Kan ikke Høyre i likhet med veldig mange bæringer tenke seg finere måter å lage et slikt senter?
Er ikke Høyre redde for å bli verdenshavsenterets dårligste venner ved å tviholde på et tårn som lett kan føre til at kommunevalget stanser hele prosjektet?

Det beste havmiljøets venner kan gjøre er å få senterplanene ned på jorda.
Røkke-tårnet er i ferd med å bli senterets farligste fiende. Slutt, før det er for sent, å ødelegge verdenshavsenterets omdømme ved å misbruke det som fikenblad for å banke igjennom et enormt kontorhotell i strid med vedtatte reguleringer på Fornebu.

Ha stor respekt for Kjell Inge Røkkes vilje til å bruke penger på havmiljøforskning! Men ha like stor respekt for Røkkes rulleblad som en av de råeste i norsk næringsliv, når han øyner gevinst.
Har Høyre glemt hvor trill rundt Røkke har lurt folk før? Arbeiderpartiet har tydeligvis kommet på det og har flagget motstand mot bygging av skyskraperen som de først omtalte med entusiasme.

Vi håper Ap har styrke til å stå fast på sin motstand mot tårnet.
Hvis Røkke får bygge tårn, får han også endre innholdet. Eller selge hele greia.
Det trengs bare litt skrinnere økonomi i Aker, før hele verdenshavprosjektet fordufter fra rådyre tårnkontorer.

Hva sitter Bærum igjen med da? Et Telenor Arena på høykant, i tiende potens.
Aker har allerede bygget to hovedkvarter på Fornebu. Det ene er solgt og fraflyttet, og foreslått omdisponert til boliger.
Ideen om et verdenshavsenter er flott. Nettopp derfor har den godt av kritisk vurdering.
Skal man bygge et internasjonalt kompetansesenter er mange ting viktigere enn tårnkontorer.

Norge har allerede fagmiljøer i verdensklasse for hav og miljø, i Bergen, Tromsø og andre steder. Slike miljøer samarbeider sikkert gjerne med et ambisiøst og pengesterkt Fornebu-senter.

Men de vil raskt spørre hva et kontorbygg på Fornebu kan gjøre for havforskningen som ikke kunne vært gjort mer effektivt i Havforskningsinstituttet eller på Marineholmen i Bergen, eller ved Framsenteret i Tromsø.
Enda større havforskningsmiljøer utenfor Norge vil stille samme spørsmål.
Røkkes verdenshavsenter kan bli et spennende faglig knutepunkt som tilbyr finansiering, databaser, samarbeid og prosjekter til internasjonale forskere.
Senteret skal ikke minst få det Røkke kaller verdens største og mest moderne havforskningsskip Rev. En veldig spennende arbeidsplattform til havs.
Men når Rev skal koble seg på forskningsmiljøer, laboratorier og forsøksfasiliteter må den uansett dra helt andre steder enn til Fornebubukta.
Det kommer ikke til å lukte hverken hav eller fisk i Røkkes tårn.

De Grønne ber alle Bærums-partier samarbeide om å gjøre verdenshavsenteret til virkelighet. Det er en krevende jobb. Skal vi greie jobben må vi slutte å la oss distrahere av et på alle måter malplassert og blått tårn.

Bløffen om Ruters billettpriser

Fylkesvaraordføreren i Akershus, Lars Salvesen fra Krf, skriver i to debattinnlegg i Romerikes Blad og Budstikka en hallelujakronikk om gratis kollektivtrafikk for barn. Det er jeg selvsagt enig i. Men det kan nesten fremstå som dette er KRF sin fortjeneste og det er virkelig ikke. Derfor svar fra meg i samme aviser!

//Fylkesvaraordfører Lars Salvesen, Krf, skriver i RB den 14. januar og i Budstikka den 19. januar, at Ruter endrer bussprisene i Oslo og Akershus fra den 27. januar. Den gledelige nyheten er at det blir gratis kollektivreiser frem til skolealder og halv pris frem til du er 18 år, noe som i aller høyeste grad er med på å skape gode reisevaner, også når de skal inn i voksenlivet. Bruken av kollektivtransport som det naturlige valget, det håper vi i MDG og andre partier blir effekten på sikt.
Det er derfor som jeg blir så forundret på hva KrF som parti vil med sin kollektivtrafikkspolitikk. Her prøver man helt åpenbart ta æren for noe som i beste fall er en motvillig avtale med byråden i Oslo. Og slik skal man vel ikke fortelle sannheten?
Det som er virkelig er at den tidligere regjeringen, med KrF sine stemmer, i nasjonalforsamlingen økte momsen på kollektivtransport med 50 prosent i budsjettforlik! De fire partiene som nå har dannet en ny regjering har stemt mot MDG sine forslag om billigere kollektivpriser i Stortinget. Den nye regjeringens plattform sier heller ikke et ord om lavere kollektivpriser, til tross for at man har uttalt at denne gangen skal man virkelig gå inn for det grønne skiftet? Er dette å satse på ungdommen?
Når Ruter nå velger å gjøre justeringer av prisene så skjer det i forhandlinger med MDG-byråden i Oslo. Samarbeidspartiet til KrF i Akershus, Høyre, har kjempet for økte kollektivtakster. Flertallskonstellasjon i Akershus har kjempet mot MDG sine forslag om reduserte kollektivtakster i forhandling om kollektivpriser. I beste fall har fylkesvaraordføreren misforstått noe, men sannsynligvis er det kun et valgkampsutspill uten troverdighet. Garantisten for lavere kollektivpriser er MDG, både regionalt og nasjonalt!

Gatelaget, del 2

Joda, Rådmanns redegjørelse kom, hvordan Stabæk hadde brukt sine prosjektmilder. Og jeg kan vel si at jeg ikke er særlig fornøyd med svaret.
I alle andre sammenhenger så pleier Rådmanns stab gjøre en skikkelig undersøkelse, gå bak tall og opplysninger, for å gå inn i materialet. Det opplever jeg ikke har skjedd i dette tilfelle.
Etter å ha bli æresskjelt i formannskapsmøtet, som virkelig ikke viste det politiske Bærum på sitt beste og som jeg har fått mange kommentarer på, så er redegjørelsen til behandling i hovedutvalgene bistand/omsorg og miljø/idrett/kultur neste uke.
Dette fortsetter!

Stabæks gatelag

Fotballbladet Josimar skrev i sitt siste nummer om de mistanker man har hvordan Stabæk har brukt penger bevilget til prosjektet Gatelaget til å finansiere drift av elitefotballen.
Her er artikkel: http://www.josimar.no/artikler/er-gatelaget-en-millionbutikk/5470/
Derfor har jeg stilt spørsmål til Bærum kommune hva som egentlig har foregått. https://www.budstikka.no/fotball/stabak-fotball/gatelaget/mdg-politiker-om-gatelaget-stabak-ma-klargjore/s/5-55-780525?access=granted
Venter i spenning på svar!

Gjør nokke’ med Vollsveien

I mange år har diskusjon pågått. Hva skal vi gjøre med Vollsveien på morgenen og på ettermiddagen? Bussene står stille, syklistene er både redde og, i noen tilfeller, uforsiktige slalåmkjørere mellom bilene som står i kø. Den 24. oktober skriver Budstikka om vill vest i Vollsveien. I desember i fjor var samferdselsutvalget i Akershus fylkeskommune på befaring langs Vollsveien og Jar Skole. Da ble det diskutert rushtidsbom og vi fikk informasjon om de utfordringer trafikken skaper på morgenen og ettermiddagen.

Nå sier Akershus fylkeskommunes utvalgsleder for samferdsel Solveig Schytz (V) til Budstikka at hun skal be om en vurdering fra Statens Veivesen hvordan situasjon i Vollsveien kan løses. Jeg har også fått utallige henvendelser om samme sak.

Hvis det hadde vært opp til oss i MDG så kunne vi hatt, noe vi også har foreslått, tidsstyrte kjørefelt. Det betyr i praksis at på morgenen så et det en-veis kjørt nedover Vollsveien og på ettermiddagen en-veis kjørt oppover Vollsveien.

Det hadde løst store problemer for både buss og syklende. Bussen kommer raskere frem ved å kunne kjøre i to felt og syklistene kunne vært trygge når de kjører ned til Lysaker.

Dette er en konstruktiv måte å løse en forferdelig trafikksituasjon på og det trenger man ikke over et år for å finne ut av. Vær kreativ for noe må gjøres. Ny utredninger er ikke svaret, politisk vilje er det derimot.

Røkketårnet

I forbindelse med Akers pressekonferanse om Røkketårnet kom jeg med følgende uttalelse om saken.
//
– Fornebu skal ikke bli et Manhattan
Miljøpartiet De Grønne har ikke noe imot høye bygg, men på Fornebu mener partiet det skurrer.

– Høye bygg må stå i en sammenheng med resten av byen og omgivelsene. Fornebu er foreløpig langt unna bystatus. Fornebu skal ikke bli et Manhattan. Nå skal politikere i Bærum gjennomføre en vanlig, ryddig planprosess. Å forskuttere dette er ikke MDG med på, sier MDGs Nikki Schei.

Partiet ser ingen grunn til å ødelegge eller konkurrere med Oslos skyline som de mener er unik med sin nærhet til naturen omkring.

– Eventuelle sammenligninger med Malmö og Turning Torso er irrelevant. Malmö ligger i paddeflatt landskap og skulle erstatte en visuell identitet preget av en massiv og høy konstruksjon; en kran med noe tilsvarende signalbygg, sier Schei.

– Havet er vikarierende argument
Nikki Schei liker dårlig at Kjell Inge Røkke og Aker kobler dette direkte til muligheten for at Norge skal ta lederskap som havnasjon.

Ill: Wingårdhs

– Det er i beste tilfelle vikarierende argument. Man trenger ikke en skyskraper for å finne kontorplass. Haster det voldsomt å etablere noe for å sikre Norges posisjon som havnasjon, kan det etableres noe i morgen i marine kompetansesenter som Bergen eller Tromsø. At kunnskapen om havet er uhyre viktig støtter vi fullt ut, men ikke vent til det er brukt tre milliarder på en skyskraper, sier MDGs Schei.

Bevar Tanumplatået

Tanumplatået er et sammenhengende kulturlandskapsområde fra Tanum til Skuibakken og er unikt i nasjonal sammenheng. Der ligger fornminnene tett i tett: Gravhauger, oldtidsveier, spor etter tidlig jordbruk – og middelalderkirken fra 1100-tallet.

Dette er Bærums historiebok. Her kan du følge forfedrenes levemåte gjennom flere tusen år.

Når nå Høyre og FrP i kommunestyret prøver å bygge stier, som ingen trenger for de finnes der allerede, er det slik jeg ser det – nok et forsøk på å rasere noe helt unikt! Derfor sier jeg og MDG NEI! Bevar!

Du vakre mai

Mai i 2018, så langt, er litt spesiell. Begynte med at det fortsatt var nok snø til å gå på langrenn. Idag når jeg skriver dette er det 25 grader pluss! Og til helgen skal det være X-Games på Fornebu. Så finnes de som ikke tror på klimaendringer…

Sist helg hadde vi landsmøte i MDG på nettopp Fornebu. Rasmus gikk av og Arild kom. Er utrolig glad og stolt for den innsatsen han har gjort de siste fem årene, han satte miljøpolitikken på kartet – for alvor! #takkrasmus
Selv har det vært en uke full av kontraster. Blitt kjeftet huden full, NB!! Det er et understatment!, av Nettavisen-lesere fordi Frp kommer desperate folkeavstemingskrav, stod tilfeldig på Haga GK når Budstikka kom forbi, kjeftet på Hyop i fylkestinget fordi de bruker penger som fulle sjømenn på et marked som ikke finnes…
Men – imorgen er det 17.Mai – gratulerer med dagen alle sammen – og mandag vinner Brann over Lillestrøm. Dette er en kul mai!!

Listhaugs avgang

Listhaug går av, redder litt av stumpene på Solbergs regjeringsprosjekt. Da omtaler hun norsk politikk som en barnehage og at hun derfor må opptre som den voksne.
Dermed bruker hun anledningen til å én siste gang som statsråd bygge opp under hatet mot AP.
Hva er det med hun? Voksen? Hadde ikke hun lagt ut FB-innlegget så hadde ikke noe av dette skjedd, så enkelt.
En patetisk og trist periode i norsk politikk!

Regional sikkerhetsavdeling på Ila

Helse Sør-Øst (HSØ) ønsker å bygge en ny regional sikkerhetsavdeling her, et lukket psykiatrisk sykehus for farlige og svært syke pasienter. Opprinnelig vurderte Helse Sør-Øst 14 ulike beliggenheter. Tre av dem oppfylte kravene som var satt, det ene ble valgt og fullt utredet. Men det er et problem, det ligger innenfor markagrensen. Derfor stiller jeg følgende spørsmål til ordføreren i kveldens kommunestyremøte.

Download (PDF, 44KB)